I årevis har forskere visst at allergisk astma skyldes et overaktivt immunsystem – men de små biologiske bryterne som styrer denne prosessen, har forblitt skjulte. Inntil nå.
Forskere ved National Jewish Health har nettopp avdekket én av disse skjulte mekanismene, og funnet kan bane vei for mer målrettede astmabehandlinger i framtida.
Les på F7: Ny super-Jord i «nabolaget» kan ligne mer på vår egen planet enn vi ante
Studien, som er publisert i Science Advances, retter søkelyset mot et protein som heter CBX7. Tidligere har man trodd at proteinet hovedsakelig jobber med å dempe genaktiviteten inne i cellekjernen. Men under allergisk astma oppfører det seg helt annerledes.
I stedet for å bremse aktiviteten, bidrar det faktisk til å drive betennelsen.
Slik oppstår allergisk astma
Allergisk astma utløses når immunsystemet overreagerer på ellers ufarlige stoffer som pollen, dyrehår, støvmidd eller mugg. Immuncellene sender ut kjemiske signaler som betenner luftveiene, og gjør det vanskelig å puste. Over tid kan gjentatt betennelse skade lungene og øke risikoen for alvorlige astmaanfall.
Nå viser det seg at allergener aktiverer CBX7. Når proteinet først er slått på, utfører det to oppgaver samtidig: Det fungerer som et signalmolekyl inne i cellen, samtidig som det går inn i kjernen og hjelper til med å skru på gener som produserer inflammatoriske cytokiner – de samme signalstoffene som holder immuncellene i gang og skaper en vedvarende betennelsessyklus.
Da forskerne dempet CBX7-aktiviteten, produserte immuncellene betydelig færre av disse betennelsesfremmende stoffene. Det tyder på at CBX7 befinner seg helt i toppen av den inflammatoriske kaskaden.
Les: Er plantebaserte kjøttalternativer virkelig enklere og sunnere?
En målrettet behandling kan være mulig
Oppmuntrende nok viste studien at denne prosessen stort sett var begrenset til immunceller – ikke til slimhinnene i luftveiene. Det er godt nytt, fordi svært målrettede medisiner ofte gir færre bivirkninger enn de som påvirker hele kroppen.
Dagens astmamedisiner virker hovedsakelig ved å dempe betennelsen etter at den har oppstått, eller ved å slappe av musklene rundt luftveiene for å lette pusten. En medisin som blokkerer CBX7, kunne potensielt stoppe den inflammatoriske prosessen mye tidligere – kanskje helt i startgropa.
Men la oss ikke løpe for langt fram i tid. Studien testet ikke noe nytt legemiddel, og ingen pasienter har fått CBX7-blokkerende behandling. Før en slik medisin eventuelt kan bli virkelighet, gjenstår grundige laboratorieforsøk, dyrestudier og flere faser med kliniske tester på mennesker.
Et nytt spor å følge
Likevel gir funnene verdifull innsikt i hvordan allergisk astma utvikler seg. Ved å identifisere en uventet molekylær utløser, åpner forskerne en helt ny retning for astmaforskning – og kanskje, i forlengelsen, mer presise og effektive behandlinger for millioner av mennesker som lever med sykdommen.
Les på Popidol: Canada debuterer i Eurovision for første gang i 2027
