Når folk prøver å gå ned i vekt, er det gjerne vekta og midjemålet de følger med på. Men noe av det farligste fettet i kroppen kan du faktisk ikke se utenfra.
Det ligger dypt nede i buken, tett pakket rundt de indre organene.
Radiosporten: Nok en bekreftelse på Sander Berges posisjon i Premier League! Kandidat til å erstatte en av de store stjernene
Dette fettet kalles visceralfett, og for mye av det er forbundet med dårligere helse.
Nå viser ny forskning at en grønn variant av middelhavskosten kan være langt mer effektiv mot dette usynlige fettet enn andre sunne kostholdsråd.
Funnene, som er publisert i tidsskriftet BMC Medicine, kommer fra den store kliniske studien DIRECT-PLUS. Hele 294 deltakere ble fulgt i halvannet år, mens forskerne sammenlignet ulike kostholdstilnærminger.
Professor Iris Shai fra Ben-Gurion University of the Negev ledet forskningen sammen med Dr. Hila Zelicha og et internasjonalt team. Gruppen har tidligere utviklet det de kaller det grønne middelhavskostholdet – en forbedret versjon av den kjente middelhavsdietten.
Og resultatene er slående:
- De som fulgte det grønne middelhavskostholdet, mistet omtrent 14 prosent av visceralfettet.
- De på tradisjonelt middelhavskosthold mistet rundt 7 prosent.
- Deltakerne som bare fikk generelle, sunne kostråd, mistet kun 4,5 prosent.
Forskjellen er viktig – for visceralfett er ikke bare lagret energi.
I motsetning til fettet rett under huden, vokser visceralfettet rundt organene inne i bukhulen. Det kan påvirke hormonbalansen, betennelsesnivået og kroppens evne til å regulere blodsukkeret.
For mye visceralfett er knyttet til alvorlige tilstander som hjerte- og karsykdommer og type 2-diabetes. Forskning har også vist at usunne fettmønstre i magen øker risikoen for tidlig død. Derfor er leger og forskere så opptatt av å redusere dette fettet – selv om det totale vekttapet er beskjedent.
Gjennombrudd: Selvhelende elektronisk hud – som også kan resirkuleres
Funnet utfordrer også oppfatningen om at alt vekttap er likt.
Du kan gå ned flere kilo uten å kvitte deg med mye av det skadelige indre fettet. Samtidig kan en annen person oppleve en betydelig forbedring i visceralfett, selv om vekta ikke endrer seg like dramatisk.
Middelhavskostholdet har vært forsket på i flere tiår, nettopp fordi befolkninger som tradisjonelt har spist slik, ofte har bedre hjerte- og stoffskiftehelse. Kostholdet er i stor grad plantebasert, med grønnsaker, belgfrukter, nøtter, frukt, fullkorn og olivenolje.
Det grønne middelhavskostholdet bygger videre på dette – men med enda større vekt på planter. Det er rikere på polyfenoler, naturlige stoffer som finnes i plantemat, og inneholder mindre rødt og bearbeidet kjøtt enn det tradisjonelle middelhavskostholdet.
Deltakerne som fulgte det grønne kostholdet, spiste omtrent 28 gram valnøtter hver dag. De drakk også tre til fire kopper grønn te daglig, og inntok en grønn smoothie laget med 100 gram Mankai-andemat.
Mankai er en bitte liten vannplante som kan spises som mat. Den gir protein og en rekke næringsstoffer og planteforbindelser. I studien ble den delvis brukt som erstatning for kjøtt.
Forskerne tror at nettopp de polyfenolrike matvarene kan være én av grunnene til at det grønne kostholdet ga en større reduksjon i visceralfett. Forskere studerer nå hvordan disse plantestoffene kan påvirke betennelse, stoffskifte og måten fettceller utvikler seg på. Samtidig understreker de at studien ikke kan bevise at polyfenoler alene var årsaken til forskjellen.
Det totale kostholdsmønsteret er trolig viktigere enn én enkelt ingrediens.
Å spise mer plantemat samtidig som man kutter ned på bearbeidet og rødt kjøtt, endrer mange ting på en gang. Deltakerne deltok også i et strukturert program for sunn livsstil – de la ikke bare til én drikk eller ett tilskudd til et ellers uendret kosthold.
Dette er et viktig poeng for alle som ønsker å kopiere resultatene hjemme. Å drikke flere kopper grønn te mens du fortsetter å spise usunt ellers, vil neppe gi samme effekt. Studien testet en helhetlig kostholdstilnærming over lang tid.
Professor Shai understreker at funnene viser hvorfor forskere må se på matkvalitet i tillegg til kaloriinntak. Kalorier betyr fortsatt noe for kroppsvekten, men ulike matvarer kan påvirke sult, stoffskifte og fettlagring på ulike måter. Å forstå disse forskjellene kan etter hvert føre til bedre metoder for å forebygge stoffskiftesykdommer.
Studien har flere styrker: Den sammenlignet direkte ulike kostholdsintervensjoner over halvannet år, og undersøkte en type fett som er svært viktig for helsen. Den store forskjellen mellom det grønne middelhavskostholdet og de andre diettene gir forskerne en god grunn til å grave dypere i de biologiske mekanismene.
Men det finnes også begrensninger. Kun 294 deltakere deltok, så større studier i ulike land, aldersgrupper og etniske populasjoner vil være nødvendig for å fastslå hvor bredt funnene gjelder. Noen deler av kostholdet, som Mankai-andemat, kan også være vanskelig eller dyrt å få tak i for mange.
Et annet ubesvart spørsmål er hvilken del av kostholdet som gjorde størst forskjell. Valnøtter, grønn te, andemat, mindre kjøttinntak og andre endringer kan hver for seg ha bidratt. Studien viser ikke at noen av disse matvarene alene er en dokumentert behandling mot visceralfett.
Til tross for forbeholdene er resultatene bemerkelsesverdige.
En reduksjon på 14 prosent i visceralfett tyder på at endringer i kostholdets sammensetning kan gi betydelige helsegevinster inni kroppen – utover det som måles på vekta.
Den viktigste lærdommen fra studien kan derfor være større enn selve det grønne middelhavskostholdet: Et kosthold bygget rundt et variert utvalg av næringsrik plantemat kan påvirke helsen din på måter badevekta aldri kan avsløre.
Fremtidig forskning må nå avgjøre om reduksjonen i visceralfett også fører til færre hjerteinfarkt, færre tilfeller av diabetes og andre sykdommer over tid.
