Forskere har muligens funnet en ny måte å bremse Alzheimers sykdom på – ved å hjelpe hjerneceller med å reparere sitt eget DNA.
Oppdagelsen, publisert i FEBS Open Bio, kommer fra forskere ved King’s College London. De testet et eksperimentelt legemiddel kalt KCL-286 på mus med Alzheimers sykdom. Resultatene tyder på at reparasjon av skader inne i hjernecellene kan bli en ny behandlingsstrategi.
Les: Uventet oppdagelse kan gi helt nye astmabehandlinger
Alzheimers sykdom er den vanligste årsaken til demens. Den bryter sakte, men sikkert ned hjernecellene – og fører til hukommelsestap, forvirring, konsentrasjonsvansker og problemer med å utføre daglige gjøremål.
Dagens behandlinger hjelper først og fremst med å lindre symptomer eller bremse sykdomsforløpet – men de stopper ikke sykdommen. Derfor leter forskerne etter helt nye tilnærminger som angriper de underliggende årsakene.
Én mulig årsak er DNA-skade. DNA inneholder de genetiske instruksene som gjør at hver eneste celle i kroppen fungerer som den skal.
Hjerneceller – kalt neuroner – er ment å vare livet ut. Men over mange år kan de hope på seg skader forårsaket av aldring, betennelse, skadelige molekyler og kroppens egne naturlige prosesser. Når skadene bygger seg opp raskere enn de kan repareres, kan neuronene slutte å fungere som normalt – eller til slutt dø.
Forskerteamet fokuserte på et protein som heter retinsyrereseptor-beta, eller RARβ. Dette proteinet hjelper til med å kontrollere hvilke gener som slås av og på. Det eksperimentelle legemidlet KCL-286 aktiverer denne reseptoren. Når den aktiveres, starter en kjedereaksjon som får cellen til å produsere flere DNA-reparasjonsproteiner – slik at skadde neuroner kan fikse sitt eget arvemateriale.
Forskerne testet KCL-286 på en musemodell for Alzheimers sykdom. Etter behandling viste musene bedre reparasjon av DNA-skader inne i neuronene. Legemidlet reduserte også betennelse i hjernen og dempet unormal aktivitet hos immunceller som antas å bidra til Alzheimers sykdom. Samlet sett kan disse endringene bidra til å beskytte hjernecellene mot ytterligere skade.
Professor Jonathan Corcoran sammenlignet prosessen med å reparere hull i en vei. Når skaden er reparert, kan normal trafikk flyte igjen. På samme måte kan reparasjon av DNA-skader gjøre at hjernecellene fungerer mer normalt – og redusere skadelig betennelse.
Forskerne tror at denne tilnærmingen til slutt kan bidra til å behandle ikke bare Alzheimers sykdom, men også andre tilstander som involverer nerveskader eller nevrodegenerasjon. Siden DNA-skade forekommer i mange nevrologiske lidelser, kan det å forbedre hjernens naturlige reparasjonssystemer ha bredt spekter av fordeler.
Det er viktig å understreke at denne forskningen ble utført på mus – ikke på mennesker. Mange behandlinger som fungerer godt på dyr, lykkes ikke alltid i kliniske studier på mennesker.
Men det finnes oppløftende nyheter: Tidlige fase 1-studier har allerede vist at KCL-286 ser ut til å ha god sikkerhetsprofil hos mennesker. Dersom finansiering blir tilgjengelig, kan større kliniske studier settes i gang for å teste om legemidlet forbedrer hukommelse, tenkeevne og daglig fungering hos mennesker med Alzheimers sykdom.
Alt i alt introduserer denne studien en spennende ny retning i Alzheimers-forskningen. I stedet for kun å fokusere på amyloid- eller tau-proteiner, sikter den mot å reparere skader som kan bidra til sykdomsutviklingen.
Studiens styrker inkluderer at den identifiserer et klart biologisk mål og viser effekt i en dyremodell. Den største begrensningen er at den ennå ikke har vist effekt hos pasienter. Større studier på mennesker vil være nødvendige før legene kan vite om denne lovende behandlingen kan bli en del av fremtidens Alzheimers-behandling.
Les på F7: Forskere bygger lavstrøms AI-brikke – med minne og prosessering i ett
