En stor internasjonal studie viser at psykiske lidelser nå er verdens ledende årsak til uførhet. Hele 1,2 milliarder mennesker ble rammet i 2023. – Tallene er sikkert ikke noe lavere nå, slik som verden ser ut om dagen.
Forskerne bak studien sier funnene viser hvor raskt psykiske helseproblemer har økt de siste tiårene. Samtidig advarer de om at helsevesenet ikke klarer å følge med.
En medisinsk revolusjon: Universelt kunstig blod nærmer seg virkeligheten
Studien ble gjennomført av forskere fra Institute for Health Metrics and Evaluation sammen med kolleger fra University of Queensland. Resultatene ble publisert i The Lancet og representerer en av de største undersøkelsene som noensinne er gjort på psykisk helse på verdensbasis.
204 land og territorium – 33 år med data
Forskerne analyserte data fra 204 land og territorium i perioden 1990 til 2023. De undersøkte psykiske lidelser på tvers av 25 aldersgrupper, begge kjønn og 21 verdensregioner.
Psykiske lidelser er sykdommer som påvirker tenkning, følelser, atferd eller humør. Disse tilstandene kan forstyrre arbeid, relasjoner, læring og dagliglivet. Vanlige lidelser inkluderer angst, depresjon, autismespekterforstyrrelse, ADHD og atferdsforstyrrelser.
Antallet har nesten doblet seg siden 1990
Den nye studien fant at det globale antallet mennesker som lever med psykiske lidelser har nesten doblet seg siden 1990. Forskerne sier at denne økningen både skyldes befolkningsvekst og en reell økning i psykiske helseproblemer.
I 2023 forårsaket psykiske lidelser 171 millioner «disability-adjusted life years» (DALYs). Dette målet reflekterer år som går tapt på grunn av sykdom, uførhet eller tidlig død.
Psykiske lidelser står nå for mer enn 17 prosent av alle år levd med uførhet på verdensbasis. Ifølge forskerne betyr dette at psykisk sykdom nå skaper mer uførhet globalt enn hjerte- og karsykdommer, kreft eller muskel- og leddsykdommer.
Les på F7: VM-trøbbel! Katastrofen ingen snakker om
Angst og depresjon øker kraftigst
Blant tilstandene som ble studert, bidro angstlidelser og alvorlig depresjon mest til den økende byrden.
Siden 2019 har forekomsten av alvorlig depresjon økt med rundt 24 prosent verden over. Angstlidelser økte med mer enn 47 prosent i samme periode.
Forskerne mener covid-19-pandemien spilte en viktig rolle i å forverre den globale psykiske helsen. Under pandemien opplevde mange mennesker isolasjon, økonomiske vansker, sorg, stress, usikkerhet og store forstyrrelser i daglige rutiner.
Men forskerne sier også at bredere, langsiktige sosiale problemer bidrar til de økende psykiske sykdomstallene. Dette inkluderer fattigdom, vold, utrygghet, overgrep, diskriminering og svakere sosiale bånd mellom mennesker.
Verst for tenåringer – og kvinner
Studien avdekket også viktige forskjeller mellom aldersgrupper.
Byrden av psykisk sykdom var høyest blant tenåringer i alderen 15 til 19 år. Forskerne sier dette er spesielt bekymringsfullt fordi ungdomsårene er en kritisk utviklingsfase. Psykiske helseproblemer i disse årene kan påvirke utdanning, jobbmuligheter, vennskap, relasjoner og livet på lang sikt.
Hos yngre barn var tilstander som autismespekterforstyrrelse, ADHD, atferdsforstyrrelser og utviklingsmessige intellektuelle funksjonsnedsettelser mer vanlige. Gutter var mer utsatt enn jenter for disse barndomslidelsene.
Når barna kom inn i ungdomsårene, ble angstlidelser og depresjon de viktigste bidragsyterne til byrden.
Forskerne fant også at kvinner bærer en større total psykisk helsebyrde enn menn. I 2023 levde omtrent 620 millioner kvinner verden over med psykiske lidelser, sammenlignet med 552 millioner menn.
Kvinner opplevde også høyere grad av uførhet knyttet til psykisk sykdom. Forskerne mener dette kan reflektere flere faktorer, inkludert større eksponering for vold i hjemmet, seksuelle overgrep, omsorgsstress, kjønnsdiskriminering og sosial ulikhet.
Verst i rike land – men økning overalt
Byrden av psykisk sykdom økte i alle verdensregioner i løpet av de siste tre tiårene.
Noen av de høyeste ratene ble funnet i rikere regioner som Australasia og Vest-Europa. Land som Australia, Portugal og Nederland registrerte spesielt høye byrder.
Store økninger ble også sett i deler av Sør-Asia og det vestlige Afrika sør for Sahara.
Svært få får behandling
Et av de mest bekymringsfulle funnene handlet om manglende tilgang til behandling.
Forskerne estimerte at bare rundt 9 prosent av mennesker verden over med alvorlig depresjon får minimalt adekvat behandling. I mange land er behandlingsratene langt lavere.
I 90 land får færre enn 5 prosent av mennesker med depresjon adekvat omsorg. Bare en liten gruppe høyinntektsland gir adekvat behandling til mer enn 30 prosent av de som er rammet.
Forskerne sier det haster med å forbedre tilgangen til omsorg, spesielt i lav- og mellominntektsland der psykiske helsetjenester ofte er alvorlig underfinansiert.
– Må behandles med samme hast som fysisk helse
Eksperter mener også at redusert stigma rundt psykisk sykdom er viktig. Mange unngår å søke hjelp fordi de frykter dømmekraft, diskriminering eller misforståelser fra andre.
Funnene tyder på at verden står overfor en stor psykisk helseutfordring som kan fortsette å vokse dersom ikke regjeringer handler kraftigere. Forskerne sier at mer investering i forebygging, tidlig intervensjon, utdanning og psykiske helsetjenester kan bidra til å redusere byrden for fremtidige generasjoner.
Selv om studien tegner et bekymringsfullt bilde, håper forskerne at funnene vil oppmuntre regjeringer og helsevesen til å behandle psykisk helse med samme hast som fysisk helse.
