Alkoholmisbruk og depresjon opptrer ofte sammen. En studie presentert i www.forskning.no viser at om lag 30 prosent av pasienter med alvorlig depresjon samtidig har et rusproblem.
Det er en utbredt oppfatning at pasienter som både har depressive symptomer og alkoholproblemer, drikker fordi de takler de depressive symptomene dårligere enn de som ikke drikker.
Med andre ord: De bruker alkohol til å medisinere seg selv.
Det er ingen forskjell mellom deprimerte pasienter som drikker og de som ikke drikker når det gjelder hvordan de opplever at de mestrer de depressive symptomene.
– Gruppen med både alkoholproblem og depressive symptomer drikker antakelig fordi de har et problemfylt forhold til alkohol, ikke fordi de bruker alkohol som hjelpemiddel mot depresjon, sier psykologspesialist Cecilie Skule, én av forskerne bak studien.
– Våre funn tyder ikke på at alkoholbruk er knyttet til opplevd mestring av depressive symptomer. Tvert om kan alkoholbruken forsterke psykiske lidelser, utdyper Skule.
Et risikofylt alkoholforbruk påvirker heller ikke forholdet mellom depressive symptomer og den opplevde kontrollen over symptomene.
Det vil si at pasientene som også hadde et alkoholproblem opplevde at de taklet depresjonen like bra som pasienter uten rusproblemer.
I studien brukte forskerne et spørreskjema som er utarbeidet for å måle opplevd mestring av depressive symptomer. 233 pasienter deltok, hvorav 107 hadde et alkoholproblem i tillegg til de depressive symptomene.
Må behandle begge lidelser
Studien har viktige implikasjoner for behandlingen av deprimerte med alkoholproblemer, mener forskerne.
– Vi må behandle både depresjonen og alkoholproblemet, sier Skule.
– Selv om de depressive symptomene skulle bli bedre, forsvinner trolig ikke ruslidelsen av seg selv. Min kliniske erfaring er at pasienten kan bli kvitt depresjonen, men at alkoholproblemet dessverre står godt på egne ben, sier psykologspesialisten.
Skule mener studien kan utfordre hvordan både de som behandler og pasientene oppfatter sammenhengen mellom depresjon og problemfylt alkoholbruk.
Behandlere har en enklere oppgave hvis de tenker at om de behandler depresjonen, forsvinner også alkoholproblemet. Enkelte pasienter, på sin side, forklarer eget alkoholforbruk med at det er direkte knyttet til håndtering av depressive symptomer.
Det kan nok være vanskeligere for mange mennesker å innrømme et alkoholproblem enn en depresjon.
– Rusproblemet blir ikke løst hvis innsatsen bare rettes mot depresjonen. Pasienten trenger systematisk behandling for sitt alkoholproblem, understreker Skule.
Samtidig er det viktig at pasientene også får et målrettet behandlingsopplegg for depresjonen.
De depressive symptomene er de samme uavhengig av om pasienten drikker eller ikke, og begge pasientgruppene har utbytte av de samme behandlingstiltakene.