Det er stor forskjell mellom å leve sunt og sørge for at man har et balansert kosthold og det å skulle slanke seg. – Regelen er egentlig veldig enkel, sørg for at ditt inntak av energi ikke i det daglige overstiger ditt forbruk. 

Det som faktisk er trist er at så mange knytter skam til det de spiser. Vi skulle ønske fokus endres fra ren vektreduksjon til å leve bedre.

Les: Mye av maten vi spiser og elsker spiser vi i skam

En undersøkelse gjennomført av Yougov viser at 42 % av voksne går på en eller annen form for diett. Supermat, kurer, rådgivere, treningssentre, sportsutstyr, økologisk mat og mat tilpasset din DNA tjener rått på din dårlige samvittighet. De aller fleste som er på en diett gjør det fordi de ønsker å gå ned i vekt og valgmulighetene er enorme.

Ønsket om vektreduksjon skjer parallelt med at det kommer en stadig økende mengde med «usynlig» sukker i maten vi spiser og drikker på grunn av økonomi og snarveier i matbransjen. For ikke lenge rykket selskapet bak Uncle Bens og Dolmio overraskende ut og advarte mot egne produkter, du bør ikke bruke sausene deres mer enn en gang i uken.

Den ekstreme billige tilgangen på usunn mat som er kjapp å lage, sammen med vårt ønske om å være sunn skaper en gigantindustri i begge endre. Både de som gjør oss usunne og de som vil tjene på vår helse gjør det vanvittig bra.

Les på F7: Tips for hvordan bruke mindre penger på mat

Det er to årsaker til at så mange er på konstant diett, det er de som av en etisk overbevisning, velger et helt spesielt kostholds regime som vegetarianere, eller økologisk mat og så er de de som ønsker å gå ned i vekt eller balanserer et helseproblem.

Definisjonen i denne undersøkelsen er forskjellen mellom et «fritt kosthold» og de som setter opp en plan som ekskluderer matgrupper og dermed også næringsstoffer. Det sunneste har alle undersøkelser vist er et kosthold som er variert, kan ikke naturlig variasjon benyttes, f.eks. ved allergier er det viktig å kompensere de næringsstoffene som blir ekskludert. Undersøkelser av mental helse i forhold med matvaner viser at de som har det vanskeligst ofte har et dårlig kosthold med de som har en ekstrem diett på en god andreplass. Også innen dette området er måtehold, les variasjon, en fordel. Mat er en kilde til glede og viktig for sosialisering, de på strenge dietter stenger ofte seg selv ute fra slike situasjoner.

Rødt kjøtt i store mengder er usunt, men på grunn av lavkarbodietter spiser vi mer av det enn tidligere, tenker man helse som helhet er det bedre å spise vegetarmat eller sjømat istedenfor rødt kjøtt. Det er mange som følge av dette bytter ut tradisjonell frokost, som brød og havregrøt med bacon og pølser og som spiser kjøtt uten karbohydrater til middag. Slike protein og anti karbohydratdietter øker sjansen for kreft.

Undersøkelsen om diett viser at 41 prosent spiser mer grønnsaker enn for fem år siden, og omtrent like mange planlegger å spise enda mer i årene som kommer. Samtidig regner forbrukerne med å spise sunnere, mer miljøvennlig og mer lokalt produsert mat i fremtiden. De unge har ikke helt startet enda å spise sunnere og mer miljøvennlig, men planlegger å gjøre det i fremtiden.

En god ide er å legge litt planlegging inn i det vi spiser, det tar ikke lange tiden og det skal ikke så mye til for at maten gir energi istedenfor å stjele den.

Les: 8 matvarer som gir deg mer energi

Vi angrer det vi akkurat har spist

Det som er tristest i undersøkelsen er graden av anger i forbindelse med maten vi spiser, nesten halvparter sier de angret på det de akkurat har spist og de yngste angrer mest. Middag er en byrde for mange og nesten 2 av 3 sier de gruer seg til både å lage og spise middag. Mye av dette er knyttet til dårlig samvittighet for eget kosthold.

Det er et klart faresignal når så mange mennesker har et så anstrengt forhold til mat og egen prestasjon.

Undersøkelsen som er bestilt av matgiganten Nestlé skal hjelpe dem med å produsere sunnere og mer miljøvennlig mat i fremtiden. Det undersøkelsen ikke sier noe om er våre holdninger til genmanipulert mat, og mat som produseres i utviklingsland.

Det er ikke funnet noen sammenheng mellom lykke og diett, selvom det er hovedbudskapet i all slankereklame.