I enhver festtale innen helsesektoren og hver eneste gang en politiker snakker om tema er faste heltidsstillinger det som trekkes frem som det saliggjørende. 

Retriever har på oppdrag fra Norsk Sykepleierforbund registrert antall utlyste stillinger innenfor helse- og omsorgssektoren, brukket ned til tallene for henholdsvis heltid og deltid og eksklusivt ekstravakter og sesongstillinger. Alle løfter til side, fortsatt er annenhver utlyste stilling innenfor helse- og omsorgstjenesten deltidsjobber.

Til Frifagbevegelser sier kommunalpolitisk talsperson for Arbeiderpartiet, Eirik Sivertsen. «Dette er ikke godt nok. Det kan ikke bare være arbeidstaker som får lov til å definere hva som er uønsket deltid. Det må også arbeidsgiver få lov til å gjøre. All deltid er i realiteten uønsket»

Det er et åpenbart kjønnsperspektiv i problemstillingen da et klart flertall av de som har en ufrivillig deltidsstilling er kvinne.:

«Kvinner jobber mer ufrivillig deltid enn menn. De som jobber deltid må stresse for å fylle opp stillingsprosenten, får ikke banklån og blir mindre økonomisk uavhengige. Det er viktig å ha med seg den problemstillingen når vi diskuterer dette»

Retriver undersøkte stillingsannonser også i Juli: 
De nye tallene viser at heller ikke i juli har trenden endret seg. Av alle utlyste stillinger er heltidsandelen 48 prosent. Andelen deltidsstillinger er 44 prosent, mens 8 prosent er såkalte uspesifiserte stillinger.

Av totalt 1.265 utlyste stillinger innenfor helse- og omsorgssektoren i juli, var bare 632 heltidsstillinger. 550 av stillingene var deltid.

Akkumulert på årsbasis har det vært 29.562 utlyste stillinger. 14.334 på heltid – 13.004 på deltid. Fortsatt er det eksklusivt vikariater og sesongstillinger.

Deltidskulturen rammer helt spesifikt sykepleiere.

Etter spesialisering er de aller fleste stillinger heltid, det gjelder intensivsykepleiere, operasjonssykepleiere, og stillinger innen forskning og undervisning, er antall deltidsstillinger i sterkt mindretall.

Dyrt med deltid

Eirik Sivertsen mener dette i en stor grad handler om politiske målsettinger.

– For arbeidsgiver er det åpenbart at det både er større kostnader og mer byråkrati knyttet til flere deltidsstillinger, mener Sivertsen.

– Det tar tid å administrere mange vikarer i en arbeidsstokk. Vi ser også en del undersøkelser som viser at mer heltid gir lavere sykefravær og gjør det enklere å satse på etter- og videreutdanning, sier Sivertsen.

Det er store forskjeller mellom både regioner og kommuner.

– Trondheim trekkes fram som et godt eksempel. Der har de kommet langt. Det er et uttrykk for politisk vilje. En politisk målsetting og ambisjon som er formulert på høyeste politiske nivå, mener Sivertsen.

– Hvis vi vil avskaffe deltid, er det mulig å gjøre det politisk hvis det er vilje til det. Mye tyder på at det ikke koster penger. Det koster kanskje de første årene, men senere er det snakk om besparelser, poengterer han.