Evigunge Michael J Fox slo igjennom i Tilbake til fremtiden filmene og var en av Hollywoods store stjerner da han ble rammet av Parkinsons. – Etter en periode i kjelleren kom han tilbake i rampelyset gjennom en rekke roller i TV serier og han har benyttet seg av sin «stjernekraft» i det godes tjeneste.
Michael J.Fox har bidratt med bevisstgjøring rundt sykdommen og gjennom sin stiftelse skaffet penger til forskning. – Nå som resultatet av forskningen begynner å komme og gjør det mer levelig for de som rammet sitter pengene løsere.
Les: Du er ikke glutenintolerant, du er glyfosatintolerant
Michael J. Fox har nettopp annonsert at hans stiftelse gir bort over $ 24 millioner i stipend for å undersøke og behandle Parkinsons.
Michael J.Fox hadde suksess med tv serien Spin City, da han i 2000 fikk diagnosen ungdomsparkinsons. – Senere samme år lanserte han Michael J. Fox Foundation for Parkinson’s Research, som siden har blitt verdens største og mest anerkjente ideelle organisasjon for Parkinsons forskning.
I løpet av de siste 19 årene har de finansiert mer enn 800 millioner dollar i Parkinsons forskning – og de annonserte at de gir bort ytterligere 24 millioner dollar i tilskuddsmidler for noen dager siden.
Les på Helsesjefen: Universitetet i Oxford: Unge blir ikke voldelige av dataspill
Finansieringen fordeles i form av 127 nye stipendbeløp for ulike prosjekter som søker å forstå, behandle, diagnostisere og måle sykdomsprogresjonen.
Et av de mer bemerkelsesverdige prosjektene for å motta stipend fra grunnlaget er et New Zealand-forskningsinitiativ fra University of Auckland som undersøker genetikk av Parkinsons sykdom «fra en uvanlig og lovende vinkel.»
Mutasjoner i genet kjent som GBA – kort for glukokrebrosidase-beta-syre – er de vanligste genetiske risikofaktorene for Parkinson, noe som påvirker ca 10% av de mer enn 6 millioner mennesker som er antatt å ha sykdommen.
Lektor i molekylærvitenskap Justin O’Sullivan og hans team ved universitetets Liggins Institute vil bruke et kraftig 3D-genom-kartleggingsverktøy de har utviklet for å avdekke forbindelsene til GBA til andre gener. De tror at deler av genet kan virke som «DNA-brytere» og forstyrre funksjonen av andre gener som GBA kommer i kontakt med gjennom at DNA blir spolet inne i celler.
DNA, de lange molekylene som inneholder hele vårt genetiske blåkopi, er rundt to meter lang når de trekkes, men pakkes inn i cellekjerner som måler bare 100. millimeter over. Gjennom denne coiling er segmenter som er langt fra hverandre når DNA strekkes ut, i kontakt med hverandre.
O’Sullivan og hans team står i forkant med internasjonale anstrengelser for å vise at disse romlige forbindelsene kan forandre generens funksjon og potensielt spille en rolle i et bredt spekter av sykdommer.
«De fleste undersøkelsene i GBAs rolle i Parkinsons fokuserer på om GBA-mutasjoner hemmer aktiviteten til et bestemt enzym, et medlem av celleens rengjøringspersonale som degraderer skadede eller overskuddscelledeler, sier dr. O’Sullivan.
«Vi kommer på det fra en helt annen vinkel – vi undersøker om» bytter «i GBA-mutasjoner vender opp eller ned i drift av andre gener som de kommer i kontakt med. Vi tror at noen av de mer uvanlige funnene om GBA kan være forklart dersom den har forbindelser til andre gener.
«Hvis vi har rett, vil vi identifisere et nettverk av sammenhengende Parkinsons gener. Dette kan bidra til å fremme forskningsarbeid for behandlinger, og samle tidligere forvirrende eller ukjente tilkoblinger. »
«For oss er dette tilskuddet en fantastisk mulighet til å undersøke en lidelse som har stor innvirkning på mennesker. Vi håper å få innsikt som til slutt gjør en reell forskjell for pasientene. «
