Det er ikke lenge siden cannabis ble lovlig i Canada

Skal vi tro forkjemperne av legalisering av hasj og marihuana finnes det ikke noe i verden som er sunnere og bedre for deg som menneske. En lovlighetsbølge skyller over verden og siste land ut i så måte  er Canada.  – Oppslag etter oppslag handler om de positive effektene av å røyke cannabis, veldig få, og stadig færre tar til motmæle og presenterer de negative sidene.

Det er flere gode grunner til at du ikke finner cannabis i helsekostbutikken.

Les på F7: Du kan ha rett på gratis briller

Det er ikke lenge siden cannabis ble lovlig i Canada

Kort fortalt dreier det seg om avhengighet, lærevansker og psykiske lidelser.

Hjerneforsker Svend Davanger og Norsk Narkotikapolitiforbund er svært kritisk til at stadig flere ungdomspartier ønsker å legalisere cannabis. Han sier til TV 2 at «De negative effektene er størst hos ungdom. Da er det litt paradoksalt at de svikter sine egne velgere og tilhengere ved å legalisere bruken av cannabis».

Ungdomspartiene Unge Høyre, FpU, Sosialistisk Ungdom og Venstre har allerede gått inn for å legalisere bruk av cannabis.

Det er ventet at AUF vil ta opp spørsmålet på sitt landsmøte i oktober. Også KrFU skal diskutere problemstillingen.

Lokallagsleder for Norsk Narkotikapolitiforening (NNPF) i Oslo, Jan Erik Bresil, sier til TV 2 at de er svært bekymret over at mange ungdom i større grad ser på narkotika som ufarlig.

  • Det er farlig og må betraktes som et rusmiddel ikke helsekost.

Hjerneforskeren kan fortelle at cannabis blant annet påvirker hukommelse, oppmerksomhet, langsiktig tenkning og relasjoner med andre mennesker.

– Regelmessig bruk av cannabis fører til redusert konsentrasjon av dopamin i hjernen, som gjør at vi i mindre grad blir motiverte til å gjøre spennende ting, sier Davanger.

Forskeren sier at det antageligvis er grunnen til at brukere av cannabis i mindre grad blir motivert til å ta videre utdannelse, eller lese til eksamen.

Internasjonale undersøkelser støtter Davanger sine uttalelser

Wayne Hall er en australsk forsker som har trålet igjennom forskning som strekker seg helt tilbake til 1993 som omhandler usunne og helseskadelige konsekvenser av cannabisbruk.

Oversikten til Wayne Hall tar både for seg negative konsekvenser av kronisk bruk av cannabis, og eventuelle konsekvenser av sjeldent bruk, eller bare å bruke cannabis én gang.

Ifølge Halls forskning øker cannabisbruk blant annet risikoen for alvorlige ulykker og psykiske lidelser som schizofreni.

«Wayne Hall er nok verdensledende i denne typen forskning» sier Jørgen Bramness til forskning.no for et par år siden, han er forskningsleder og professor ved Senter for rus- og avhengighetsforskning ved Universitetet i Oslo.

Det er ikke å legge under en stol at veldig mye av kapasiteten til den mentale delen av vårt helsevesen er knyttet til misbruk av rusmidler og da ikke bare dop, men også opioder (medisin) utskrevet av lege og alkohol.  – Det de har sett på i denne undersøkelsen er bruk av cannabis i ulike former og

Avhengighet
Det er fortsatt ingen beviser for at noen har tatt en dødelig overdose av cannabisbruk, men avhengighetsspørsmålet er mer komplisert.

Ifølge rapporten er hasj og cannabisbruk den vanligste formen for rusmiddelavhengighet etter alkohol og tobakk i USA, Canada og Australia, den er også sterkt økende i Norge.

Hall viser til studier som sier at en av ti av alle cannabisbrukere risikerer å bli avhengige. Risikoen for å bli avhengig for brukere som starter i tenårene er en av seks, samtidig som halvparten av alle kroniske brukere risikerer å bli avhengige.

– Dette var ganske ukjent og kontroversielt for noen år siden, men nå vet vi at det er en sammenheng mellom bruk og avhengighet, sier Bramness.

Dette punktet er også interessant i forhold til en legaliseringsdebatt, mener han.

– Selv om områder som har legalisert cannabis ikke rapporterer om store økninger i bruk, er det nok mer sannsynlig å tenke at bruken vil øke istedenfor å bli mindre.

– Hvis bruken øker, vil også flere bli avhengige, sier Bramness.

Cannabis-abstinenser
Det skal nå også være resultater som tyder på at man får abstinenser etter langvarig bruk.

Cannabisbrukere utvikler toleranse for virkestoffet THC, og Hall skriver om brukere som søker hjelp og forteller om angst, søvnløshet, dårlig appetitt og depresjon. Samtidig virker det som om symptomene ikke er like kraftige som ved alkohol- eller opiatavhengighet (som morfin og heroin).

Cannabisbruken har også økt i Europa, USA og Australia, og Hall peker på at cannabisen har blitt mer potent, og inneholder mer THC enn før.

Oppmerksomhet og læringsevne
Man har lenge trodd at daglig cannabisbruk kan gi mangelfull hukommelse, dårligere ordlæring og oppmerksomhet.

Tidligere studier har også vist disse sammenhengene, men Hall peker på at det har vært vanskelig å vite om folk som brukte cannabis allerede hadde mangelfull hukommelse, ordlæring og oppmerksomhet, før de begynte å røyke.

Samtidig mener også Hall at flere og bedre studier har gitt indikasjoner på at det er en sammenheng mellom disse kognitive effektene og kronisk bruk av cannabis, når bruken begynner i tenårene og fortsetter utover i 20-årene.

– På dette punktet synes jeg at han er litt mindre nøytral enn andre forskere på feltet, sier Bramnes.

– Sammenhengene er ganske usikre, og han heller litt mot å gi cannabis skylda. Vi vet ikke hvordan disse faktorene helt henger sammen, og det er mye tvil knyttet til spørsmålene.

Det er også vanskelig å slå det fast. Den nye studien peker på at det er en litt uklar sammenheng mellom hvor ofte man røyker cannabis, når man begynner å røyke, og hvor høye nivåer av THC man har i kroppen.

Det er også mye som tyder på at effektene kan vare lenge etter at man har sluttet med daglig cannabisbruk, men det er fortsatt usikkert. Det er også uklart om det kan skje permanente skader, eller om de er reversible.

Høyere risiko for bilkrasj
Selv om man bare har røyket en gang, og kjører bil mens man er påvirket av cannabis, er det dobbelt så stor risiko for å havne i en ulykke sammenlignet med hvis man ikke er påvirket, ifølge rapporten.

Hvis man i tilegg er påvirket av alkohol, skjer det enda en stor økning i risikoen.

– Cannabis brukes svært ofte sammen med andre stoffer i det virkelige livet, sier Jørgen Bramness.

Han tror dette er et felt som det må forskes videre på.

– Jeg etterlyser mer forskning som sier noe om blandingen mellom flere risikostoffer. Ofte forskes det på ett og ett stoff, men det er ikke sånn det fungerer i virkeligheten.

Sykdommer og schizofreni
Flere studier har trukket fram en klar sammenheng mellom cannabisbruk over lengre tid og psykotiske episoder og schizofreni.

Ifølge rapporten kan kroniske cannabisbrukere som begynner i tenårene dobler risikoen for å oppleve psykotiske episoder eller utvikle schizofreni, spesielt hvis man har psykotiske sykdommer i familien.

Rapporten nevner også at daglige cannabisbrukere har også større sjanse for å utvikle kronisk bronkitt, og middelaldrende brukere har sannsynligvis større risiko for hjerteinfarkt.

Det kan også være en kobling mellom visse krefttyper som lungekreft og cannabisbruk, men det er vanskelig å skille ut effekten av cannabis fra tobakk.

Samtidig peker Hall på nyere rapporter som beskriver en mulig økning av testikkelkreft hos cannabisbrukere, noe som han mener må forskes mer på.

Denne rapporten tar for seg kun negative helseeffekter ved å bruke cannabis, og Jørgen Bramness mener at vi også trenger flere slike rapporter som belyser andre sider av debatten.

– Det bør også komme artikler som oppsummerer de positive sidene ved cannabisbruk, for eksempel om medisinske effekter eller hva slags rolle cannabis kan spille i samfunnet.

 

Referanse:

W. Hall: What has research over the past two decades revealed about the adverse health effects of recreational cannabis use? DOI: 10.1111/add.12703, Addiction 7.10