Marit Hermansen, president - foto: Legeforeningen

I en fersk undersøkelse svarer et overveldende flertall at Norge bør bruke mer på helse i neste års statsbudsjett.

At det er behov for en nødvendig satsing på helsetjenesten, gjenspeiles i en fersk spørreundersøkelse utført av Kantar på vegne av Legeforeningen. Dersom regjeringen må prioritere tydeligere mellom samfunnssektorene, mener flertallet av de spurte, 51 prosent av befolkningen, at helse og omsorg må ha førsteprioritet. Og hele 85 prosent av de spurte mener Norge må bruke mer eller like mye på helse.

Les på F7: Schibsted kaprer podkast-konger

– Hvis det offentlige skal sørge for hjelp og trygghet til alle også i fremtiden, må politikerne bevilge mer til helsesektoren i årene som kommer. Det er gledelig at befolkningen deler vårt syn og rangerer helse på topp. I løpet av pandemien har hele helsetjenesten vist stor omstillingsevne. Samtidig har pandemien synliggjort behovet for økt kapasitet og beredskap, sier president Marit Hermansen.

Helse og trygghet først

Legeforeningen er derfor opptatt av å sikre at fjorårets ekstrabevilgninger markerer begynnelsen på et tydelig taktskifte i bevilgningene til helse.

– Tiden er inne for å sette helse og trygghet først, slår Hermansen fast.

93 prosent av de spurte mener at regjeringen også må sørge for å bygge opp nasjonale beredskapslagre med smittevernutstyr, medisiner og annet nødvendig medisinsk utstyr.

– Nasjonale beredskapslagre må på plass. Da står vi bedre rustet til å møte neste helsekrise. I flere år har forutsetningene for å håndtere kriser i helsetjenesten vært forsømt. Da pandemien traff oss, manglet vi tilstrekkelig smittevernutstyr. Hvis vi skal være bedre forberedt ved neste korsvei, må Norge bli mer selvforsynte med både medisiner og vaksiner, i tillegg til smittevernutstyr, sier hun.

Beredskap koster

Sykehusene er særlig utsatt i møte med en pandemi. Derfor mener Legeforeningen at vi må øke intensivkapasiteten.

– Vi trenger økt kompetanse, mer utstyr og plass. I tillegg må vi sikre god beredskap på lokalt nivå ved å styrke kommuneoverlegens rolle. God beredskap koster, men dårlig beredskap koster mer. Denne krisen har vist at det rett og slett ikke har blitt bevilget nok til sektoren, noe helsepersonell ofte må betale prisen for.

Hermansen viser blant annet til den sprengte intensivkapasiteten på Ahus, før hun avslutter med en tydelig oppfordring til politikerne:

– For å etterleve befolkningens forventninger og politikernes ambisjoner, og for opprettholde kvalitet og tillit, må helsetjenesten prioriteres høyere i offentlige budsjetter. Dette ansvaret hviler på våre folkevalgtes skuldre.

Informasjon om undersøkelsen

Metode: Utvalget er trukket fra GallupPanelet og undersøkelsen er gjennomført som web-intervju.

Målgruppe: Befolkningen over 18 år.

Antall respondenter: 1006 personer har besvart undersøkelsen.

Estimert feilmargin: +/- 3,1%-poeng for utvalget totalt sett.

Vekting: Resultatene er vektet på kjønn, alder og geografi.

Feltperiode: 3. – 9. februar 2021

Utført av: Kantar

Kilde: Legeforeningen

Se også: Nordmenn delt i synet på vaksiner og reiser