Vår redsel for sukker har begynt å gi resultater, ifølge Helsedirektoratet er Nordmenns sukkerforbruk ligger på et historisk lavt nivå, ifølge Helsedirektoratet. – Det har gått fortere enn planlagt, i følge handlingsplanen er inntaket av sukker nede på målet som var satt for 2021.

«Nå har pilen for sukker pekt nedover over så lang tid at vi trygt kan glede oss over stor nedgang i sukkerforbruket», sier Linda Granlund, divisjonsdirektør for folkehelse.

Les: Stor undersøkelse viser veldig mange er utro

I løpet av ti år har nedgangen vært på 27 prosent, går det fram av rapporten Utvikling i norsk kosthold, som ble lagt fram tirsdag.

En gjennomsnittsnordmann fikk i fjor i seg 24 kilo sukker. Det er fortsatt høyere enn hva myndighetene anbefaler, men Granlund mener vi er på god vei.

En god del av sukkeret får vi gjennom brus og andre leskedrikker, som fruktjuice og energidrikker. Sukkerholdig brus bidro i gjennomsnitt med 5 kilo sukker per person i fjor, viser rapporten. Samtidig som vi drikker mindre brus enn før, stiger forbruket av energidrikker.

Grensehandel er utelatt
Tall fra grensehandel er imidlertid ikke inkludert. Granlund erkjenner at det er en svakhet med statistikken. Helsedepartementet har gitt Folkehelseinstituttet et oppdrag om å prøve å få hentet det inn, slik at tallmaterialet i fremtiden kan være mer presist.

– Vi skulle gjerne hatt tall på det. Grensehandel har nok en påvirkning, men i hvor stor grad, det vet vi ikke, sier Granlund.

Bryggeri- og drikkevareforeningen og Virke dagligvarehandel mener sukkertallet må tas med en klype salt.

Les på Sporten: Barcelona bekrefter prosess med Messi

– Alle som har besøkt shoppingsentrene på svenskegrensen, ser at folk på harryhandel hamstrer brett på brett med sukkerholdig brus. Siden de norske særavgiftene ble satt opp, har grensehandelen økt sterkt, sier direktør Erlend Vagnild Fuglum i Bryggeri- og drikkevareforeningen.

– Jeg er redd for at den faktiske utviklingen i hva nordmenn spiser, ikke er fullt så positiv som tallene kan tyde på, sier Ingvill Størksen, direktør i Virke.

For mye salt og mettet fett
Mens helsemyndighetene gleder seg over utviklingen for sukker, er forbruk av salt og mettet fett fortsatt altfor høyt.

De største kildene til mett er melk og meieriprodukter, kjøtt, margarin og annet spisefett. De siste årene har vi fått i oss mindre melk, men mer smør, ost og fløte.

Til tross for at myndighetene og matvarebransjen gjennom en årrekke har arbeidet med å få ned nordmenns saltforbruk, ligger det fortsatt om lag dobbelt så høyt som anbefalt.

I snitt får menn i seg omtrent 10 gram per dag, mens inntaket ligger noe lavere for kvinner. Det er riktignok vanskelig å måle presist siden svært mange matvarer inneholder salt, og saltinnholdet kan variere mye mellom ulike varemerker. Det er i tillegg vanskelig å måle hva forbrukerne selv tilsetter maten, påpeker Granlund, som gjerne skulle ønsket seg bedre tall også på dette området.

Forbruket av kjøtt har økt betydelig over tid, særlig fram til 2008. Men i 2017 og 2018 har utviklingen snudd. Nå ser man en nedgang både for rødt og hvitt kjøtt.

Granlund mener man kan begynne å se effekt av at folk i økende grad legger om til kjøttfrie middager og generelt er opptatt av å spise mindre kjøtt – både av miljømessige og helsemessige grunner.

– Vi er glade for å se at kjøttforbruket har stagnert og gått noe ned etter flere tiår med massiv økning, sier hun.

Inntak av fisk, kornprodukter, frukt og grønnsaker går alle nedover, viser oversikten.

– Vi ser at flere ting går ned samtidig – så hva spiser vi? Vi har stilt oss spørsmålet, men har ikke noe konkret svar. Vi har tenkt at kanskje er flere blitt opptatt av matsvinn, sier Granlund.

Myndighetene har satt som mål å øke inntak av grove kornprodukter, frukt og grønnsaker, samt fisk og sjømat med 20 prosent innen 2021.