Kolbjørn Haarr, administrerende direktør i DIPS AS

Ny meningsmåling om helsedigitalisering: Nordmenns helsedigitale modenhet fortsetter å øke markant. Befolkningen og helsepersonell blir stadig mer positive til det digitale løftet, men opplever samtidig økt, menneskelig avstand til behandlere. Halvparten av leger og sykepleiere sier digitaliseringen gir mindre tid til personlig kontakt.

I dag legges Norsk e-helsebarometer, landets største meningsmåling om nordmenns holdninger til digitalisering av helsesektoren, frem på e-helsekonferansen DIPS-forum i Bergen. Undersøkelsen har kartlagt sykehuspasienter, pårørende og helsepersonells erfaringer med digitalisering av sykehusenes journalsystemer, nye e-helsehjelpemidler og dialogen mellom pasient og behandler.

Les: Alkohol – en trussel mot FNs bærekraftsmål

Over 1000 nordmenn over hele landet, samt 825 sykepleiere og leger, har deltatt i undersøkelsen som Opinion har gjennomført for DIPS og Norsk sykepleierforbund.

-Positiv kurve

-Det er fjerde året vi legger frem denne undersøkelsen. Resultatene viser at vi er på riktig vei. Men medaljen har en bakside, sier administrerende direktør Kolbjørn Haarr i Bodø-selskapet DIPS. Selskapet utvikler og leverer elektronisk pasientjournal og e-helseløsninger til alle sykehusene i tre av fire helseforetak, samt andre, digitale løsninger for pasienter og behandlere i kommunal sektor.

Les på Popidol: Yes slipper dobbelt livealbum

-Må ta bekymringene på alvor

-De vi har spurt gir fortsatt uttrykk for noen bekymringer og negative erfaringer med det digitale løftet. Det er viktig at alle aktører som jobber innenfor e-helse tar disse inn over seg. Hele åtte av 10 foretrekker fortsatt at kontakt med helsepersonell skjer fysisk, ansikt til ansikt, så her har vi e-helseleverandører en stor jobb å gjøre med videreutvikling av det digitale brukergrensesnittet mot pasientene, sier Haarr.

Økt trygghet og involvering

Her er noen funn fra undersøkelsen:

  • Både befolkningen og helsepersonell er gjennomgående positive til helsevesenets digitaliseringsprosess.
  • Andelen nordmenn som oppgir at innsynsmulighet i egen pasientjournal bidrar til økt trygghet og involvering for pasienten, har økt fra 28 prosent til 43 prosent fra 2017 til 2019.
  • Likevel svarer nå hver tredje pasient og pårørende at de ikke ønsker mer digital kommunikasjon med helsevesenet, mens andelen som svarer ”ja” har falt med 15 prosent fra i fjor til i år.
  • Blant de som ikke ønsker mer digital kommunikasjon, svarer 60 prosent at reduksjon av menneskelig kontakt er den viktigste årsaken.
  • Åtte av 10 nordmenn foretrekker fortsatt at kontakt med helsepersonell skjer ansikt til ansikt, ved personlig oppmøte.
  • Blant helsepersonellet svarer over halvparten (54 prosent) at økt satsing på digitale verktøy ikkefrigjør tid til mer pasientkontakt.
  • Andelen leger og sykepleiere som opplever merarbeid som følge av problemer med ny teknologi, øker svakt – fra 52 prosent i fjor til 54 prosent i år.
  • Blant helsepersonell opplever sju av ti at de ikke blir tatt med på råd om innføring av digital teknologi der de arbeider.
  • Et stort flertall – 85 prosent – av helsepersonell svarer også at det er viktig å satse mer på utvikling og bruk av teknologi i helsesektoren.

-Som sykepleiere ser vi mange områder der teknologien kunne vært et svært godt hjelpemiddel i vårt møte med pasientene. Engasjement for digitale hjelpemidler kommer når ansatte ser at nyvinningene er nyttige i pasientbehandlingen. Da må teknologien være enkel å bruke, og gevinstene lette å se, sier forbundsleder i Norsk Sykepleierforbund Eli Gunhild By.

-Dersom de digitale løsningene ikke er tilpasset behovet i tilstrekkelig grad, vil de bare stjele tid fra kontakten med pasientene. Det er helsepersonell som møter den enkelte pasient, og som vet hvor skoen trykker. Det er derfor svært viktig at helsepersonell er involvert i utviklingen av de digitale løsningene, sier By.

Stor frykt for lekkasjer og misbruk

Nordmenns største bekymring ligger imidlertid fortsatt i frykten for at pasientinformasjon skal komme på avveie, og misbrukes av uvedkommende.

  • Hele seks av 10 oppgir personlig helseinformasjon på avveie som sin største bekymring, mens 54 prosent frykter at informasjonen kan misbrukes
  • Helsepersonell, derimot, har fagterminologi som pasientinformasjon som sin største bekymring (syv av 10), mens to av tre behandlere deler pasientenes frykt for misbruk av personlige data og helseinformasjon på avveie.

-Denne frykten er forståelig, men etter vårt syn sterkt overdrevet. Kravene til sikkerhet for norske pasientsystemer er meget strenge, og informasjonssikkerheten er generelt veldig god. For meningmann er det nok vanskelig å forstå kompleksiteten i alle sikkerhetsnivåene og de risikodempende mekanismene som disse enorme systemene inneholder. Vi bør heller fokusere på fortgang i arbeidet for å sørge for at alt helsepersonell, i alle helseforetak, har riktig tilgang til nødvendig informasjon om pasienten, når de trenger det, sier Kolbjørn Haarr.

Les på Sporten: Martin Ødegaard setter press på Real Madrid

————————————————————

Noen andre funn fra Norsk e-helsebarometer 2019:

  • Syv av 10 har svært høy eller ganske høy tillit til norsk helsevesen
  • To av tre (66%) – en liten økning på syv prosent fra i fjor – oppgir at fastlegen fortsatt er den viktigste kilden til informasjon om egen helsetilstand
  • Andelen helsepersonell som er negative til digitalisering har vært stabilt lav de siste årene (12 prosent).
  • Andelen helsepersonell som mener helsesektoren ligger bak andre samfunnsaktører i digitaliseringsprosessen, øker