Edvard og May-Britt Moser. Til høyre Postens frimerkedirektør Halvor Fasting. Foto: Ole Martin Vold

Denne uka åpnet K. G. Jebsen-senter for Alzheimers sykdom. Senteret vil samle landets ledende Alzheimer–eksperter innen grunnforskning, translasjonsforskning og klinisk forskning, for en felles nasjonal front mot Alzheimers sykdom.

I forbindelse med åpningen av senteret i Trondheim ble dette markert av Posten med et eget frimerke, basert på forskningen til nobelprisvinnerne. Edvard og May-Britt Moser som står i spissen for det nye forskningssentret.

Frimerket ble gitt ut i forbindelse med Forskningsdagene tidligere i høst, men på grunn av koronasituasjonen kunne ingen av de to delta der. Derfor ordnet Posten en spesialvisning på NTNU i Trondheim.

Frimerket viser «hjernens GPS» – nettverket av celler som gjør det mulig for oss å finne fram. Det var forskning på dette som ga Edvard og May-Britt Moser Nobelprisen i medisin. Den samme forskningen danner grunnlaget for arbeidet som skal skje på det nye K. G. Jebsens senter for Alzheimers sykdom ved NTNU. Edvard Moser leder arbeidet ved senteret, med May-Britt Moser som nestleder.

Begge vinnerne var overveldet og stolte over frimerket som er utgitt. Edvard kunne også avsløre en fortid som ivrig medlem av Hareid frimerkeklubb. Da ante han selvsagt ingenting om at han selv i fremtiden skulle bidra med motiv til et frimerke.

Ingen vet årsaken til Alzheimers sykdom

Alzheimers sykdom starter normalt i et lite område av hjernebarken som heter entorhinal cortex – den entorhinale hjernebarken. Vi vet at en krympende entorhinal cortex er en dårlig prognose. Det er her hjerneceller begynner å dø i Alzheimers sykdom, allerede tiår før sykdommen har eskalert til at funksjonsforstyrrelsene er merkbare i det daglige liv. Ingen vet i dag hva som er årsaken til Alzheimers sykdom, eller hvorfor cellene som ligger akkurat i entorhinal cortex er spesielt sårbare.

Norge ligger i den internasjonale forskningsfronten på kunnskap om hjernens entorhinal cortex. Siden 1996 har Kavli-instituttet studert oppbyggingen celler og nettverk i dette området, så vel som hjernefunksjonene som oppstår fra denne anatomien. Vi vet mye om hvilke celletyper som finnes her, hvor de er plassert, hvem de snakker med, og hvilke oppgaver de løser.

Entorhinal cortex rommer, sammen med naboområdet hippocampus, både stedsansen, tidssansen og hukommelsen vår. Og det er nettopp disse hjernefunksjonene som rammes først og hardest i Alzheimers sykdom. Det å gå seg bort på kjente stier, er et karakteristisk tidlig-tegn. Et annet er at man roter med tid og rekkefølge av hendelser. Så begynner man å glemme opplevelser man normalt sett ville ha husket.

Forskningsaktivitetene ved senteret spenner fra grunnforskning på rotter og mus til klinisk forskning på mennesker. Hvert steg fra forskningslaboratorium til pasient kvalitetssjekkes med det som kalles translasjonsforskning. Her oversettes lovende grunnforskningsresultater fra den friske hjernen til den Alzheimer–rammede hjernen, og de viktigste funnene i menneskehjernen oversettes til dyremodeller for testing før resultatene reintroduseres til mennesker.

Kilde: Posten, Stiftelsen Kristian Gerhard Jebsen

LES OGSÅ: Luftforurensing øker sjansen for Alzheimers og demens