sss
Home Forskning Ny og banebrytende kunnskap om MS

Ny og banebrytende kunnskap om MS

0
171
Forsker Ellen Mosleth - FOTO: Nofima

Å se saken fra en annen side kan gi oss nye og bedre svar. I et samarbeid innen MS-forskning har det å kombinere kunnskap og tankesett fra flere fagfelt resultert i ny og banebrytende kunnskap.

De nye resultatene tyder på at MS skyldes mangelfull naturlig fornyelse og gjenoppbygging i sentralnervesystemet. Frem til å nå har man trodd at MS skyldes raskere nedbryting.

Les på F7: Hvordan snakke troverdig

Fordi det mangler grunnleggende kunnskap om hva sykdommen multiple sclerosis (MS) er, har det vært vanskelig å stoppe denne sykdommen. Ny kunnskapen gir ny molekylær forståelse av sykdommen. Dette kan åpne nye veier og håp for denne alvorlige sykdommen.

– Jeg er ganske sikker på at vi ikke hadde kunne tilegne oss denne kunnskapen uten tverrfaglige samarbeidet og utvekslingen av ideer, sier seniorforsker Ellen Mosleth i Nofima. Hun jobber i Nofimas dataanalysegruppe, og er førsteforfatter på artikkelen «Cerebrospinal proteome shows disrupted neuronal development in multiple sclerosis» som denne uka publiseres i Nature-tidsskriftet Scientific Report.

Det er ikke noe nytt at matforskere og medisinere samarbeider, oftest når tema er kosthold og helse. I dette samarbeidet mellom Nasjonal kompetansetjeneste for MS på Haukeland universitetssjukehus, Universitetet i Bergen og Nofima har imidlertid dataanalyse og modellering vært utgangspunktet.

Samarbeidet mellom dataanalysekompetanse ved Nofima og Haukeland universitetssjukehus er oppfølging av langvarig samarbeid der forsker Sonia Gavasso ved Nasjonal kompetansetjeneste for MS har vært sentral.

Les på Fransk Fotball: Sinna Marseille-fans oppfordrer til boikott

Fra inflammasjon til mangelfull fornyelse som årsak

MS er en alvorlig sykdom i sentralnervesystemet, det vil si nervebanene og støtteceller i hjernen og i ryggmargen. Multippel sklerose betyr «mange arr». Sykdommen innebærer at isolasjonsmaterialet (myelinet) rundt nervetrådene i sentralnervesystemet og selve nervetrådene er skadet. Ved MR-skanning (magnetic resonance) av hjernen kan slik skade på nerveceller observeres som lyse flekker på bildene. Definisjonen på MS er at det er flere slike lyse flekker og nye kommer over tid.

Den dominerende teorien om MS er at sykdommen oppstår fordi betennelser (inflammasjon) i sentralnervesystemet bryter ned myelinet og nervecellene. Men noen forskere har fremsatt at betennelsen kan være sekundært mens nedbrytning av myelinlaget og nervecellene kan være det primære.

De nye forskningsresultatene som forskerne nå presenterer, viser at MS pasienter har mangel på proteiner som er viktig for utviklingen og gjenoppbyggingen av nervecellene og forbindelsene mellom nervecellene. Dette gjelder også hos personer uten noen tegn til inflammasjon. Dette kan tyde på at nervecellene ikke fornyer seg slik de vanligvis gjør. MS kan altså primært handle om redusert evne til fornying snarere enn at det er nedbrytingen som primært er rammet. Resultatene fra denne forskningen viser at dette skjer fra tidlig stadium av sykdommen.

– Våre resultater viser lave nivåer av proteiner som sørger for utvikling og gjenoppbygging av myelinlaget og nervesystemet hos MS pasienter. Noen av disse proteinene kan henge sammen med Epstein-Barr viruset, altså det samme viruset som forårsaker kyssesyke, forklarer Christian Vedeler, professor i nevrologi ved Universitetet i Bergen og overlege ved Nevrologisk avdeling, Haukeland universitetssjukehus. De fleste av oss har vært smittet med Epstein-Barr viruset uten å utvikle MS-sykdommen, så dette alene gir ikke hele forklaringen.

Les på Sporten: Godkjent: Dette er den nye Sunderland eieren

Flere tanker i hodet samtidig

Å forstå cellenes biologi er helt nødvendig for å kunne analysere og forstå hva som skjer i nervesystemet. Like viktig har det vært å vite hva som skal til for å kunne hente ut relevant informasjon fra store datamengder. Denne kunnskapskombinasjonen har vært nødvendig i dette nye studiet der man har sett på MS-årsaken med nye øyne. Nofima-forsker Ellen Mosleth besitter denne kunnskapskombinasjonen.

Ellen Mosleth fikk tilgang til analysedataene av ryggmargsvæskeprøver fra 101 pasienter og kontrollpersoner ved Haukeland universitetssjukehus, og satte i gang med å ta enda flere dypdykk i materialet.

– Fagfolkene på Haukeland universitetssjukehus og Universitetet i Bergen hadde allerede gjort et stort arbeidet. De hadde analysert proteinene fra pasientprøvene og kartlagt over 800 ulike proteiner, forteller Ellen.

Professor Frode Berven ved Universitetet i Bergen har i lang tid arbeidet med proteinanalyser av ryggmargsvæsken fordi det har potensialet til å avsløre underliggende sykdomsprosesser ved MS. Ved analyse av slike data må man også ta hensyn til normal variasjon i sykdommen og sykdomsfaser.

Han og kollegaer ved proteome plattformen PROBE ved Universitetet i Bergen fant at proteinmønsteret avslørte to grupper av pasienter der bare den ene gruppen viste tegn på økt inflammasjon i sentralnervesystemet.

Kilde: Nofima

Les også: Norsk prisvinner for leukemi-forskning