Stein-Erik Gullaksen ved Universitetet i Bergen

Incyte tildeler stipendet The Incyte Nordic Grant for Hematological Research for 2020 til Stein-Erik Gullaksen ved Universitetet i Bergen for hematologisk forskning.

– Jeg er utrolig glad og takknemlig over at komiteen har sett positivt på arbeidet vi utfører. Stipender som dette stimulerer til viktig forskning som ellers ikke er mulig innenfor virksomhetens ordinære rammer, sier Stein-Erik Gullaksen.

Stein-Erik Gullaksen får stipendet for sin forskning knyttet til kronisk myelogen leukemi (KML). Den tidligere dødelige sykdommen er i våre dager en kronisk tilstand for de fleste pasienter. Men en liten andel av pasientene har fremdeles dårligere prognose på grunn av en aggressiv form som ikke responderer på behandling. Gullaksens arbeid har bidratt til å utvikle analysemetoder som kan sammenligne egenskaper hos cellene før og etter behandling, noe som gir økt forståelse for mekanismene bak pasientenes behandlingsrespons.

– I bunn og grunn handler det om å identifisere hvordan pasienten responderer på behandlingen allerede i et tidlig stadium. Dette øker sjansen for å avdekke hvem som trenger andre behandlingsalternativer og hvem som kommer til å ha en positiv utvikling, sier Stein-Erik Gullaksen.

Ved å kombinere Gullaksens analysemetode med RNA-sekvensering, kan forskningen også kartlegge interaksjonen mellom syke og friske blodceller. Dette vil på sikt bidra til å øke kunnskapen om sykdommens biologiske behandlingsmekanismer ytterligere og identifisere biomarkører som forutsier behandlingsresponsen – til nytte for både pasientens helse og kostnadene for helsetjenesten.

– Ved hjelp av bedre verktøy kan vi sortere pasientene i lav eller høyrisikogruppe og identifisere hvem som vil trenge langtidsbehandling eller som på sikt kan avslutte behandlingen. For ti år siden var det ingen som trodde at vi ville bli i stand til å gjøre denne type sekvensering – nå gjør vi det, avslutter Stein-Erik Gullaksen.

Etter utviklingen av de såkalte tyrosinkinasehemmerne har prognosen for dem som rammes av KML, blitt vesentlig bedre.

– Til tross for store fremskritt siden århundreskiftet finnes det fremdeles KML-pasienter som har en dårlig prognose. For oss er det derfor viktig å fortsette arbeidet for en positiv utvikling, noe vi virkelig tror Gullaksens forskning kan bidra til, sier Erik Fromm, landssjef i Incyte Biosciences i Norden.

Om kronisk myelogen leukemi (KML)

I Norge rammes hvert år omkring 70 personer av kronisk myelogen leukemi (KML), en av flere former for blodkreft.(1) Ved KML har det oppstått en endring i arvemassen som fører til at det dannes unormale mengder umodne hvite blodlegemer i benmargen. Kromosomforandringen består i at deler av ABL-genet på kromosom 9 har blitt slått sammen med deler av BCR-genet på kromosom 22 (translokasjon). Resultatet blir et unormalt gen som kalles BCR-ABL1, som fungerer som et vekstsignal for leukemicellene og som får sykdommen til å utvikle seg. (1,2)

Symptomer ved KML kan være trøtthet, svettetokter, vektnedgang, synspåvirkning og feber, men omkring hver tredje pasient er uten symptomer. Sykdommen påvises da tilfeldig i forbindelse med legebesøk av andre årsaker, der det oppdages unormale blodprøveresultater. Over 90 prosent av pasientene får diagnosen i den kroniske fasen, der plagene er moderate. Hvis sykdommen ikke behandles, kan den imidlertid gå over i en mer akutt fase (blastfase) med betydelig dårligere prognose. (1,2)

KML er en kronisk sykdom som ikke kan helbredes, men behandlingen har gjort store fremskritt etter introduksjonen av tyrosinkinasehemmere.