Pernille Nilsson tok nylig doktorgraden ved Institutt for biovitenskap ved Universitetet i Oslo. Foto: Eivind Torgersen/UiO

Selv om det er lenge siden pesten herjet her til lands, lever den fryktede bakterien videre i gnagerkolonier. Hvorfor stryker de ikke bare med? Forskere leter etter svar i genene.

Her i Norge kjenner vi pestbakterien Yersinia pestis best gjennom Svartedauden, den som tok livet av rundt halve befolkningen midt på 1300-tallet.

Pesten har kommet i flere bølger, det som kalles den tredje pestepidemien herjer fortsatt, og flere steder i verden er det stadig nye utbrudd av pest.

Les: «Cochrane-center»: Ingen helsefordeler med å unngå rødt eller bearbeidet kjøtt

Forskere tror at den overlever tiden mellom de store utbruddene i det de kaller pestreservoarer. Sannsynligvis i kolonier av gnagere. Fra gnagerne kan lopper sende bakterien videre til mennesker.

Professor Nils Chr. Stenseth har tidligere sagt til Titan.uio.no at pesten sannsynligvis ble introdusert til Vest-Europa gjentatte ganger fra ett eller flere reservoarer i Sentral-Asia og de helt østligste deler av Europa og spredd via kommersielle handelsruter og menneskers reiser.

Ørkenrotta Rhombomys opimus, som også kalles kjempegebril, kan være en av dem som holder liv i den dødelige bakterien. Denne ørkenrotta ser nemlig ut til å ha en egen evne til å stå imot smitte fra pestbakterien.

Les på Popidol: Når sluttet klovnene å være morsomme?

Tåler pest bedre enn de fleste

Pernille Nilsson har studert genene til nettopp denne ørkenrotta for å se om hun kunne finne ut hvorfor den er så motstandsdyktig.

– Denne arten har en veldig stor utbredelse, fra Iran og langt inn i Kina. Det finnes veldig mange av dem.

– De lever i små familiegrupper under jorden der de graver huleganger med egne barnerom og rom til mat, sier Nilsson.

Også andre gnagere, som svartrotta på Madagaskar eller brunrotta i middelalderens Europa, kan bære med seg pestsmitte. Men Rhombomys opimus var ekstra interessant for Nilsson.

– Denne ørkenrotta er veldig motstandsdyktig overfor pest. En høy andel av dem har overlevd eksperimenter der de ble injisert med pest, forteller hun.

Ørkenrotte-DNA fra Kina

For å sjekke nærmere, har hun fått sendt DNA av ørkenrotter fra Kina. Det ville neppe vært populært å sende pestinfiserte rotter i posten, så eksperimentene er utført av kinesiske forskere. Gnagerne ble fanget i det fri, men forsøkene ble gjort i et testlaboratorium.

– Vi ga rottene en dose med pest og fulgte med på hva som skjedde.

Noen ble fort dødelig syke, mens andre klarte seg.

– Så har vi sekvensert DNA fra ti individer i hver gruppe og sammenlignet dem.

Ekstra kopi av motstandsgen

– Alle ørkenrottene har en ekstra kopi av et viktig gen i gruppen som kalles MHC, sier Nilsson.

MHC-genene er fundamentalt viktige for menneskers og andre dyrs immunforsvar mot både virus og bakterier.

– Det kan hende at dette er noe av det som gjør at de er så motstandsdyktige mot pestbakterien, sier Nilsson, men hun understreker at det kreves flere undersøkelser for å få et sikkert svar på akkurat det.

Uansett er det ikke nok å ha en ekstra kopi av disse MHC-genene. Mange medlemmer av Rhombomys opimus-familien stryker også med.

– Det finnes også genetiske forskjeller mellom de som overlever og de som dør.

Men akkurat hvilke forskjeller og hvilke gener, er ikke så enkelt å si helt eksakt. Blant annet fordi det er mange gener som «samarbeider».

– Vi fant indikasjoner i genene som kan knyttes til duplikasjonene. Særlig i gener som var knyttet til grunnleggende cellulære mekanismer, sier Nilsson forsiktig.

Verktøy for pestovervåking

I doktorgradsarbeidet sitt har hun også vært med på å utvikle et verktøy som gjør det lettere å overvåke pestbakterien.

– Det kan brukes til å teste vev fra dyr, men også til å teste jordprøver, for eksempel, sier Nilsson.

– Det trenger videreutvikling, men kan være veldig anvendelig i mange sammenhenger.

Den testen hadde vært kjekk å ha da det kom et skip til Bjørgvin i 1349. Men det er ikke sikkert det hadde vært nok, det er nemlig mulig at det var flere smitteveier inn i landet enn rottene og loppene på ett enkelt fartøy.

Heldigvis har antibiotika gjort trusselen mindre skremmende.

– Uten antibiotika er byllepest dødelig i 60 prosent av tilfellene, sier Nilsson.

I et menneske kan byllepesten utvikle seg til lungepest, og da blir den enda skumlere. Da kan du hoste den videre til nestemann uten hjelp av hverken lopper eller gnagere.

– Lungepest har nærmest 100 prosent dødelighet og det kan skje i løpet av én til to dager, forteller Nilsson.

Den gode nyheten er at Yersinia pestis ikke klarer seg i land med god hygiene og et godt helsevesen med tilgang på antibiotika.

………

Fakta: Rhombomys opimus

Også kalt kjempegebril, er en av de største ørkenrotte-artene.

Den kan veie 275 gram, med kroppslengde inntil 18 centimeter og en relativt «kort» hale på 16 cm.

Kilde: Store norske leksikon