– AI avdekker skjulte tegn i hjernen mens du sover
Demens rammer millioner av familier verden over, og blir stadig vanligere med alderen. Legene har gode verktøy for å diagnostisere sykdommen når hukommelsesproblemene først har oppstått – men å forutsi hvem som vil utvikle demens år i forveien, er langt vanskeligere.
Derfor leter forskere etter enkle tester som kan avsløre skjulte endringer i hjernen lenge før symptomene dukker opp.
Les: Enkel pusteteknikk kan dempe avhengighetstrang
Nå tyder en ny studie, ledet av forskere fra University of California i San Francisco og Beth Israel Deaconess Medical Center, på at svaret kan ligge i noe vi alle gjør hver eneste natt: å sove.
Forskerteamet brukte kunstig intelligens til å analysere hjernebølgene til sovende deltakere. Resultatene er publisert i det anerkjente tidsskriftet JAMA Network Open.
Hjernen din sender signaler – også mens du sover
Hver sovende hjerne produserer elektriske signaler som endrer seg gjennom natten. Disse signalene kan registreres med EEG – en trygg og smertefri test der små sensorer plasseres på hodebunnen.
I stedet for å undersøke vanlige søvnmønstre, så forskerne på bitte små mønstre som vanligvis er for komplekse for mennesker å analysere alene.
AI-programmet kombinerte tretten ulike hjernebølge-egenskaper for å anslå hvor gammel hver enkelt persons hjerne så ut til å være. Denne estimerte hjernealderen ble deretter sammenlignet med personens faktiske alder.
Jo større gap mellom de to målene, desto raskere så hjernen ut til å eldes.
Ti års forskjell økte demensrisikoen med 40 prosent
For å teste systemet analyserte forskerne data fra omtrent syv tusen voksne som ikke hadde demens da studiene begynte. Deltakerne var mellom 40 og 94 år og ble fulgt over mange år. Rundt tusen av dem utviklet til slutt demens – noe som ga forskerne muligheten til å sammenligne tidlige hjernebølgemønstre med senere helseutfall.
Funnene viste en tydelig sammenheng:
For hvert tiår den estimerte hjernealderen oversteg den faktiske alderen, økte risikoen for demens med nesten 40 prosent.
De deltakerne hvis hjerne så yngre ut enn forventet, hadde derimot lavere risiko for å utvikle sykdommen.
Dype søvnbølger og hukommelse
Studien understreker også hvor viktig søvn er for hjernehelsen. Spesielle bølgemønstre – som dype deltabølger og såkalte «søvnspindler» – er tett knyttet til læring og hukommelse.
Forskerne fant også at en egenskap kalt kurtose var forbundet med lavere demensrisiko – nok en ledetråd i kartleggingen av en frisk hjerne.
AI-forutsigelsen holdt stand – uavhengig av andre risikofaktorer
Én oppmuntrende oppdagelse var at AI-forutsigelsen forble nøyaktig selv etter at forskerne hadde tatt høyde for en rekke andre faktorer – som røyking, mosjon, utdanning, kroppsmasseindeks, sykdommer og genetisk risiko.
Det betyr at den søvnbaserte hjernealderen tilfører ny informasjon, i stedet for bare å gjenspeile kjente risikofaktorer.
Fremtidens søvnmonitor kan varsle i tide
Forskerne tror teknologien kan bli en del av bærbare søvnmonitorer som folk bruker hjemme. Slike enheter kan hjelpe leger med å identifisere høyrisikopersoner flere år før hukommelsestapet blir merkbart.
Tidlig identifisering kan oppmuntre til sunnere livsstil, bedre behandling av søvnlidelser og tettere medisinsk oppfølging.
Studier som viser at epler og te kan holde demens på avstand – og at olivenolje kan være en daglig dose for bedre hjernehelse.
Les på F7: Sover du dårlig første natten på et nytt sted? – Du er ikke alene
