Mange klarer å gå ned i vekt – men sliter med å holde den der. Nå viser ny forskning at én enkel endring i når du spiser kan gjøre underverker på lang sikt.
De fleste som går på diett kjenner til skrekkscenarioet: kiloene raser av, men like fort kommer de tilbake. Legger kaller gjerne vektnedgang for enkeltdelen – det virkelige marerittet er å holde vekten nede.
Les: Østers kan bli nytt middel mot betennelse
Nå gir en ny studie håp om at det kan være enklere enn vi tror. Forskere tilknyttet Universitetet i Granada har sett nærmere på tidsbegrenset spising, også kjent som periodisk faste.
Spis innenfor åtte timer – fast i seksten
I stedet for å spise fra morgen til kveld, begrenser deltakerne all matinntak til et vindu på åtte timer. De resterende seksten timene faster de.
Funnene er publisert i tidsskriftet Clinical Nutrition og er en del av et større prosjekt der hovedresultatene om vektnedgang tidligere ble publisert i Nature Medicine.
Hele 99 voksne med overvekt eller fedme deltok i studien. Først ble alle lært opp til å følge et middelhavskosthold – for sunne matvalg er fortsatt avgjørende for vektkontroll. Deretter ble deltakerne delt inn i ulike spiseskjemaer over 12 uker.
Én gruppe fortsatte med sitt vanlige spisemønster, som varte i minst 12 timer hver dag. Andre grupper spiste innenfor et åtte-timers vindu. Noen startet tidlig om morgenen, andre begynte først etter lunsj, mens en tredje gruppe kunne velge selv hvilke timer som passet dem best.
Én vane gjorde forskjellen
Forskerne målte nøye kroppsvekt, fettmasse og muskelmasse før studien, etter 12 uker – og igjen ett år senere. Den lange oppfølgingen gjorde det mulig å se om fordelene varte etter at deltakerne sluttet å få regelmessig støtte.
Og svaret var ja. De som hadde praktisert periodisk faste, beholdt mer av vekttapet enn de som fortsatte med lange spisevinduer. De som spiste tidlig på dagen, holdt også mer av fettet av seg enn sammenligningsgruppen.
Forskerne fant at det nøyaktige tidspunktet var mindre viktig enn selve avgrensningen av spisevinduet. Det er gode nyheter – for det betyr at du kanskje ikke trenger å snu opp ned på hele hverdagen for å få effekt. Å velge en rytme som passer inn i din egen hverdag, gjør det også lettere å holde på vanen i måneder og år.
Vanen ble værende – frivillig
Hele én av tre deltakere fortsatte med periodisk faste av egen fri vilje etter at studien var over. Det tyder på at mange opplevde spisemønsteret som praktisk og overkommelig – ikke strengt eller krevende.
Forskerne mener tidsbegrenset spising kan virke på flere måter: det kan redusere kveldsgnåling, hjelpe noen til å spise færre kalorier uten å måtte telle nøye, og gi kroppen lengre pauser mellom måltidene. Likevel erstatter det ikke sunn mat, fysisk aktivitet eller nødvendig medisinsk oppfølging.
Løftet fra Spania
Studien er utført av forskere fra Universitetet i Granada, Granadas institutt for biomedisinsk forskning, Universidad Pública de Navarra og flere samarbeidende sykehus og forskningssentre i Spania. Den bygger videre på et voksende forskningsfelt som viser at når vi spiser, kan påvirke kroppsvekten minst like mye som hva vi spiser.
Det som gjør denne studien ekstra lovende, er at den fulgte deltakerne et helt år etter at det formelle programmet var over – noe de fleste vektstudier ikke gjør. Samtidig er studien forholdsvis liten, og forskerne kan ennå ikke slå fast at periodisk faste fungerer like godt for alle.
Men konklusjonen er klar: et åtte-timers spisevindu kan være en enkel, billig og effektiv strategi som hjelper mange voksne å holde vekten nede over tid – kombinert med sunne vaner ellers i livet.
Flere Premier League-rivaler lurer i kulissene: Everton blåser liv i jakten på norsk superstjerne
