Syv av ti nordmenn oppgir at de er engstelige for sykdommer som kan overføres av flåttbitt. Samtidig er det få som vet hvordan sykdommene kan forebygges.
Det viser en undersøkelse YouGov har gjennomført på vegne av legemiddelselskapet Pfizer. I undersøkelsen oppgir 20 prosent at de selv er blitt bitt av flått, mens tallet som oppgir at de er litt eller veldig engstelige for å få flåttoverførte sykdommer, er mer enn det tredoble.
– Kunnskap er viktig for å kunne beskytte seg mot flåttoverførte sykdommer. Ved å følge rådene for godt flåttvett, vil mange kunne føle seg tryggere og unngå å få disse sykdommene, sier Joachim Henriksen, kommunikasjonssjef i Pfizer.
Les: Fjerner du flått innen ett døgn blir du trolig ikke syk
Sykdommer
Borreliose er den vanligste sykdommen som overføres via flått. Den kan ofte behandles med antibiotika. TBE (skogflåttencefallit) er en mer sjelden sykdom, som kan gi alvorlige konsekvenser, som hjerneskader og lammelse. I dag finnes ikke behandling mot TBE, men sykdommen kan forebygges.
– Vår undersøkelse viser at selv om mange er bekymret for flåttsykdommer, er det bare én av fem som kjenner til hva TBE innebærer. Vi skulle ønske at kunnskapen var høyere, slik at vi i Norge kunne beskytte oss bedre og bekymre oss mindre, sier Henriksen.
Flått i Norge
Sommer er høysesong for flått. I Norge er det spesielt i kystområdene i Sør-Norge og nordover opp til Helgeland at vi finner skogflåtten. I Oslofjordområdet er den vanlig på begge sider av fjorden. Den er svært vanlig på Sørlandet, og på Vestlandet og i Trøndelag følger den kyststripen og går inn langs fjordene. Sporadisk kan den finnes lengre nord i Nord-Norge enn Helgeland, og også på indre deler av Østlandet.
Overalt hvor flåtten finnes kan den bære borreliabakterier, mens tilfeller av TBE har man så langt sett langs kysten fra Buskerud til Vest-Agder.
I den ferske undersøkelsen oppgir 24 prosent at de reiser til Sørlandet i sommerferien. I tillegg til sommergjestene på sørlandskysten, sier 32 prosent at de også pleier å dra til Sverige, hvor det i fjor ble konstatert hele 391 tilfeller av TBE.
– Det er absolutt ingen grunn til å bli hjemme i sommerferien på grunn av flått. Folkehelseinstituttets anbefalinger forklarer hvordan man kan forebygge flåttbitt, og gir også anbefalinger knyttet til eventuell vaksinering, sier Henriksen.
Les på F7: Folkehelseinstituttet advarer mot genialt og ufarlig flått triks
Flåttvettregler
Her er noen gode regler for hvordan man kan beskytte seg mot flåtten:
- Hold deg til stier og veier når du ferdes i naturen. Unngå høyt gress, lyng og buskas.
- Dekk til huden når du ferdes i områder med mye flått. Bruk helst langbukse og langermede skjorter. Trekk sokkene over buksene.
- Sjekk deg selv og barna ofte. Flåtten kan krype rundt i flere timer før den biter seg fast.
- Fjern flått med en gang du ser den!
- Bruk flått- eller myggmiddel.
- Hold gresset i hagen kort – det gir færre flått.
- Sjekk både deg selv og firbente venner. Flått på dyr kan flytte seg over til deg.
- Oppsøk lege hvis du får et rødt utslett rundt et bittsted, eller andre symptomer etter flåttbitt.
- Snakk med legen din om forebygging av TBE (flåttbåren hjernebetennelse).
Fakta: Dette er TBE
- Skogflåttencefalitt, (TBE) forårsakes av et virus som finnes først og fremst hos smågnagere, og kan smitte til mennesker via flåttbitt.
- I fjor ble det registrert 16 nordmenn som var blitt smittet av TBE. I Sverige ble det registrert 391 smittetilfeller.
- I motsetning til Borrelia-bakterien hvor det er liten risiko for smitte de første 24 timene etter flåttbitt, kan TBE-viruset smitte kort tid etter at man har blitt bitt.
- Inkubasjonstiden for TBE-viruset er 2 til 28 dager etter bitt.
- De fleste som smittes med skogflåttencefalittvirus, merker ingen tegn til sykdom. Enkelte derimot kan få et svært alvorlig sykdomsforløp.
- Hos dem som får symptomer vil symptomene ofte begynne med moderat feber, hodesmerter, muskelsmerter, og eventuelt kvalme og oppkast. Symptomene varer i underkant av en uke, og vil hos 2/3 aldri komme tilbake igjen. 1/3 av pasientene derimot vil få nye og kraftigere symptomer etter en symptomfri periode på omtrent en uke. I dette andre stadiet av sykdomsforløpet vil symptomene være langt mer alvorlige ettersom viruset har spredd seg til hjerne og ryggmarg, og vil gi symptomer på hjernehinnebetennelse (høy feber, hodepine, stiv nakke, nakkestivhet, brekninger) og hjernebetennelse (sløvhet, forvirring, følelsesendringer på kroppen gangforstyrrelser og lammelser).
Undersøkelsen er gjennomført av analyseinstituttet YouGov. Det er i perioden 07.-12. mars gjennomført til sammen 1013 CAWI-intervjuer i et landsrepresentativt utvalg 18+.
