sss
Home Mental helse Vi er blitt mer redde for helsa

Vi er blitt mer redde for helsa

0
212
Kvinne med munnbind. Illustrasjon Foto: Unsplash.

Nesten halvparten er blitt mer bekymret for egen helse etter at pandemien startet. For noen tar frykten helt overhånd.

Tallene kommer fram i en undersøkelse Norstat har utført for Frende Forsikring.

Les på F7: Fantastisk! Det er samlet inn 14 milliarder dollar til «Den grønne muren»

– For de fleste av oss er frykten sunn og en forutsetning for å holde tilstrekkelig smittevern, men for andre går det altfor langt. Redselen blir en større belastning enn pandemien, sier rådgivende lege i Frende Forsikring, Helge Skjerven.

Unngår daglige gjøremål
Psykolog Jøri Gytre Horverak ved Sense PKT advarer mot det samme.

– Det er veldig uheldig hvis bekymringene får for stor plass i hverdagslivet ditt. Som hvis du slutter å gjøre ting du liker, eller vegrer deg for dagligdagse ting. Alt på grunn av ting som kan skje, men som mest sannsynlig ikke vil skje, sier hun.

Horverak synes det er bra hvis pandemien gjør oss mer opptatt av egen helse og sunnere liv.

– Og ikke minst kan det være veldig bra hvis du blir mer oppmerksom på kroppslige eller mentale uregelmessigheter, og tar dem på alvor, sier hun.

Les på Popidol: Patrick Stewart ikke ferdig med X-Men likevel

Her bor de reddeste
I Nordland, Vestfold og Telemark er helseangsten høyest i landet. Der sier 52 prosent at de er mer bekymret nå enn før pandemien.

– På bakgrunn av informasjon fra regjering og helsemyndigheter, og ikke minst massiv mediedekning fra inn- og utland er det ikke rart folk blir bekymra. Eldre mennesker og andre risikogrupper har jo en viss grunn til å bekymre seg, sier Helge Skjerven i Frende.

De minst redde finner vi ved å bevege oss nedover vestlandskysten. Fra Møre og Romsdal (33 prosent), via Vestland (31) og til Rogaland (30).

Økt trafikk hos psykologene
Hos psykologene i Sense PKT merker de trafikken fra pasienter med koronaproblematikk.

– Vi får betydelig flere henvendelser. Folk sliter med slitasje forbundet med hjemmekontor, ensformige arbeidsdager, tap av energi, manglende motivasjon og stressrelaterte utfordringer, sier hun.

Sosial isolasjon, bekymringer knyttet til fremtiden og familiemedlemmer som strever er andre gjengangere.

– Folk er lei pandemilivet nå. Mange som hadde det vanskelig før har fått det enda vanskeligere, sier psykologen fra Sense PKT.

Slik håndterer du frykten
– Først og fremst må du stole på at myndighetene har det beste beslutningsgrunnlaget og etterleve smittevernrådene som best du kan. Deretter må du prøve å ikke la frykten styre livet ditt. Ikke gi tid til problemstillinger som du uansett ikke kan styre, sier Helge Skjerven i Frende Forsikring.

Åpenhet, aksept og gode samtaler er andre tips for å håndtere angsten.

– Hvis det ikke er noe du kan gjøre for å påvirke det du frykter er det viktig å lete etter gode måter å forholde deg til den på. Sitter du fast i vanskelige tanker og følelser for lenge er det lurt å oppsøke hjelp. Da blir det lettere å finne strategier som hjelper deg inn på et bedre og triveligere spor. Ofte er det overraskende små justeringer som skal til, sier psykolog Jøri Gytre Horverak.

På vei mot bedre tider
– Det er lys i tunnelen, vi må bare holde ut litt lenger. Smittespredningen svinger, men vaksinasjonsdekningen går bare oppover. Ta vare på hverandre og ta hensyn, sier rådgivende lege i Frende Forsikring, Helge Skjerven.

FAKTA: Helseangsten har økt siden pandemien

Så mange har blitt mer bekymret fordelt på kjønn, alder og fylker.

  • Menn: 39 prosent 
  • Kvinner: 47 prosent
  • 18-29 år: 37 prosent 
  • 30-39 år: 38 prosent
  • 40-49 år: 40 prosent
  • 50-59 år: 42 prosent
  • 60+: 53 prosent
  • Nordland: 52 prosent 
  • Vestfold og Telemark: 52 prosent
  • Innlandet: 49 prosent
  • Oslo: 47 prosent
  • Trøndelag: 46 prosent
  • Troms og Finnmark: 44 prosent
  • Viken: 44 prosent
  • Agder: 43 prosent
  • Møre og Romsdal: 33 prosent
  • Vestland: 31 prosent
  • Rogaland: 30 prosent

Kilde: Frende forsikring

Se også: Mange har fått hjelp, pandemi til tross