Illustrasjon FOTO: Pixabay

Antibiotikaresistens er en av vår tids største globale helseutfordringer. Et nytt prosjekt har som mål om å redusere unødvendig bruk av antibiotika med 40 %.

Resistens skyldes overforbruk og unødvendig bruk av antibiotika. Forskning viser at infeksjoner som ørebetennelse, bihulebetennelse, halsbetennelse og bronkitter svært ofte ikke har nytte av antibiotika. De har ofte en viral årsak som antibiotika ikke påvirker, og en ser at hos i utgangspunktet friske mennesker så kan kroppen håndtere også enkelte bakterielle infeksjoner uten antibiotika.

Les på F7: Disney+ lanserer Star som nytt underholdningsbrand

Dersom vi ikke får ned forbruket vil flere mikrober bli resistente mot tilgjengelige antibiotika. Konsekvensen kan bli at infeksjoner som i dag er ufarlige kan bli et alvorlig helseproblem.

NORCE-forskere deltar i EU-prosjektet Happy Patient, der formålet er å redusere forskrivning av antibiotika.

– Metode og erfaring fra dette prosjektet vil gi nyttig kunnskap om hvilke tiltak rettet mot både helsepersonell og pasienter som kan påvirke forskrivning og bruk av antibiotika, forteller Ingrid Keilegavlen Rebnord, forsker i NORCE, Nklm.

Undersøke fem land

Prosjektet gjennomføres i fem land: Frankrike, Spania, Hellas, Polen og Litauen. De fire førstnevnte landene har høyt forbruk av antibiotika, sistnevnte har lavt forbruk.

Deltakerne i prosjektet er ulikt helsepersonell som arbeider i allmennpraksis, tannhelsetjenesten, legevakt, sykehjem og apotek. Det er planlagt å rekruttere 500 helsepersonell totalt, og at disse vil behandle minst 12.500 pasienter gjennom studieperioden.

NORCE, Nasjonalt kompetansesenter for legevaktmedisin (Nklm) skal lede en arbeidspakke som skal rekruttere helsearbeidere fra legevakt i disse landene. Sammen med forskerne som arbeider med legekontor, sykehjem og apotek og nasjonale forskere skal NORCE-forskerne implementere oppdaterte retningslinjer for riktig antibiotikabruk.

Les på Engelske Klubber: Fulham marerittet over for Stefan Johansen

Vil få til endring i praksis

De rekrutterte helsearbeiderne vil registrere ulike forhold knyttet til forskrivning av antibiotika i egen praksis, dette skjer i to registreringer før og etter intervensjon. Mellom disse registreringen mottar de feedback på sin egen praksis, trening i kommunikative verktøy, informasjon og diskusjon for å øke kunnskap om anbefalte retningslinjer for antibiotikabruk. Intervensjonen omfatter også ulike publikumskampanjer rettet mot pasienter. Ved å engasjere helseledere, myndigheter, interesseorganisasjoner og andre nøkkelpersoner kan resultatene bidra til at mange flere enn de som deltar i prosjektet får til endring i praksis rundt riktig antibiotikabruk.

Effektivt også i fremtiden

Utvikling og spredning av antibiotikaresistens er en alvorlig trussel mot all behandling av infeksjonssykdommer. Vi kan risikere at infeksjoner som i dag regnes som ufarlige, kan bli et alvorlig helseproblem. Overforbruket av antibiotika må ned, for at antibiotika også i fremtiden kan være en effektiv behandling mot alvorlige infeksjonssykdommer.

Data fra European Antimicrobial Resistance Surveillance Network (EARS-Net) viser at det i 2015 var om lag 33 110 dødsfall som kan tilskrives antibiotikaresistens. Det anslås at manglende handling i dag kan føre til om lag 10 millioner dødsfall per år innen 2050.

Ikke flinkest i klassen

Sammenlignet med andre europeiske land har Norge forholdvis lavt forbruk av antibiotika, men helsepersonell i Norge foreskriver mer antibiotika enn f.eks. sine kolleger i Sverige og Nederland.

– Bruken går ned i Norge, men noe langsommere enn ønsket og planlagt. Det er potensiale for fortsatt redusert forbruk. Det som skiller Norge mest fra øvrige land er lavt forbruk av bredspektrede antibiotika, forteller Rebnord.

I Norge har bruken av antibiotika økt fram til 2012 men siden er bruken redusert med 22 %. I 2015 kom «Handlingsplan mot antibiotikaresistens i helsetjenesten» med det mål å redusere antibiotikabruken i befolkningen med 30 % innen utløpet av 2020. Det har vært en gradvis reduksjon siden, men i 2019 var det en liten økning igjen. Det var derfor svært usikkert om det var mulig å nå målet innen 2020. I 2020 har derimot forbruket falt igjen etter utbruddet av covid-19.

– Dette skyldes nok en kombinasjon av flere forhold, som mindre kontakt mellom mennesker som fører til mindre smitte, og lavere legesøkning, mener NORCE-forskeren.

Fallet i antibiotikabruk under koronapandemien viser at det er mulig å kutte i bruken av antibiotika.

Nasjonal handlingsplan mot antibiotikaresistens i helsetjenesten er forlenget med ett år, ut 2021.

Kilde: NORCE

Se også: K-vitamin kan være viktig i kampen mot covid-19