Det er veldig få som er uenige i at å kjøre bil i alkoholpåvirket tilstand er dumt. Det var mange som protesterte da promillegrensen i Norge ble satt ned fra 0,5 til 0,2 1. januar 2001 med argumentet at det ikke er noen stor forskjell i ferdighet.

Det som skjer når man passerer 0,2 i promille er at man blir litt blidere, litt mer unøyaktig og det er helt supert i en sosial sammenheng, men skikkelig dårlig når man skal kjøre bil.

Nå nesten 20 år senere er argumentene mot ikke eksisterende.

Slik blir du påvirket av alkohol
0,2 promille: Evnen til selvkritikk svekkes. Presisjon og reaksjonsevne blir dårligere.
0,5: Mer risikovillighet. Man blir dårligere til å reagere riktig på en situasjon.
0,8: Man bli høyrøstet. Refleksene blir langsommere. Reaksjonstiden og koordinasjonen blir dårligere. Synet svekkes. Selvtilliten kan bli overdreven.
1,0: Balansen blir dårligere. Talen blir snøvlete. Man kan føle seg trøtt og kvalm.
1,5: Problemer med hukommelsen. Vanskelig å snakke klart. Ravende gange. Man kan ha sterke følelsesutbrudd, som sinne eller gråt.
Kilder: Vinmonopolet, Folkehelseinstituttet og Helsedirektoratet.

Alkohol tas opp i blodet via magesekken og tynntarmen og påvirker sentralnervesystemet. Dersom du drikker på tom mage blir alkoholen tatt opp raskere, og konsentrasjonen av alkohol i blodet blir større. Alkohol kan også påvirke effekten av en rekke legemidler og rusmidler, og hvordan kroppen reagerer på disse.

Folkehelseinstituttet har følgende å si om virkning av alkohol.

Opptak og fordeling
Alkoholen blir først og fremst sugd opp i blodet (absorbert) fra tarmene. Litt alkohol kan også bli tatt opp fra munnhulen, spiserøret og litt mer fra magesekken. Kort tid etter inntak, vanligvis bare noen minutter, kan det måles alkohol i blodet. Opptaket går særlig raskt dersom det er lenge siden vi har spist. Da kan høyeste alkoholkonsentrasjon i blodet oppnås 15-30 minutter etter drikking, og en stor alkoholmengde kan være nærmest fullstendig tatt opp i kroppen på mindre enn 1 time. Drikkes alkohol på full mage eller i forbindelse med et måltid, vil det gå langsommere og kunne strekke seg over flere timer. I løpet av den tiden alkoholen befinner seg i fordøyelsessystemet (mage og tarm) før den går over i blodet, gir den ingen virkning på resten av kroppen. Virkningen kommer først når alkoholen har blitt tatt opp av kroppen og transportert rundt til organene i kroppen.

Sugd opp gjennom magesekken
Noe alkohol kan forbrenne i magesekken før den blir sugd opp. Dette skjer fordi magesekken inneholder enzymer som er i stand til å bryte ned alkohol. Denne prosessen kan variere sterkt mellom individer og generelt å være mer utviklet hos menn enn hos kvinner. Små alkoholinntak i forbindelse med måltider, kan forbrennes før kroppen tar opp alkoholen og føre til at 10-50 % av alkoholen vi drikker aldri kommer over i kroppen.

Måles som promille når det kommer i blodet

Når alkoholen er kommet over i blodet, kan mengden måles og angis som «promille». Promillen viser hvor mange tusendeler av en vektenhet blod som utgjøres av alkohol. 1,0 promille betyr således at det finnes 1 gram alkohol i 1 kilo blod.

Alkohol finnes også i alle cellene
Alkoholen passerer lett fra blodet til alle kroppens organer og videre gjennom membranene som omgir enkeltcellene som organet består av. Derfor er alkoholen å finne i hver eneste av kroppens celler kort tid etter at den er drukket. Hver eneste hjernecelle, muskelcelle, hudcelle osv. vil altså inneholde alkohol etter at vi har drukket, og det samme vil være tilfellet for alle cellene til et foster som befinner seg i livmoren til en gravid kvinne som inntar alkohol. Konsentrasjonen av alkohol inne i cellene vil være grovt sett den samme som i blodet. Har man 1 promille i blodet, har man det også i hjernen, huden, musklene, fosteret osv.

Oppnå rushøydepunktet når alkoholen er sugd opp og fordelt
Den første tiden etter et alkoholinntak vil alkoholkonsentrasjonen i blodet være stigende. Når all alkohol er sugd opp og noenlunde jevnt fordelt i kroppens celler, oppnår vi gjerne høyeste punkt på blodalkoholkonsentrasjonskurven etter alkoholinntaket. Etter dette vil alkoholkonsentrasjonen i blodet synke. Dette skyldes først og fremst at alkoholen forbrenner i leveren.

 

Leveren forbrenner alkohol til eddiksyre
Kroppen kvitter seg med alkohol ved å forbrenne (omdanne) den til et stoff som heter acetaldehyd, som igjen omdannes videre til eddiksyre. Dette foregår i leveren. Sluttproduktet i denne omdannelsen, eddiksyre, finnes alltid i kroppen, dannet på andre måter, og er således et stoff kroppen er vant til å håndtere. Eddiksyre har få kjente uheldige eller skadelige virkninger.

Acetaldehyd derimot er et langt mer giftig molekyl, som kan skade cellene på mange vis. Alkoholforbrenningen er heldigvis normalt styrt, slik at acetaldehyd får liten anledning til å hope seg opp, fordi det vil omdannes til eddiksyre straks det dannes. Leveren har normalt større kapasitet til å omdanne acetaldehyd til eddiksyre enn til å danne acetaldehyd fra alkohol.

Straks den første alkoholen er blitt absorbert og passerer leveren, starter alkoholforbrenningen. Alkoholforbrenningen begynner derfor vanligvis nærmest umiddelbart etter alkoholinntaket. Den første timen(e) etter et alkoholinntak skjer både absorpsjon til blod og fordeling fra blod til organer, samt forbrenning samtidig. Når alkoholen er tatt opp og fordelt i kroppen, vil blodalkoholkonsentrasjonen synke i takt med alkoholforbrenningen i leveren.

Alkoholforbrenningen foregår med konstant hastighet, slik at alkoholpromillen i blodet synker med 0,12-0,18 promille per time hos de aller fleste, med 0,15 promille per time som gjennomsnittsverdi for begge kjønn. Det kan være forskjeller mellom forskjellige individer, men vanligvis er disse små (0,12-0,18 promille per time). Hos folk som drikker mye, kan

forbrenningen gå raskere, opp mot 0,30 promille per time, og i sjeldne tilfelle enda fortere. Men for de fleste vil det være slik at alkoholkonsentrasjonen i blodet vil øke så sant inntaket av alkohol per time er høyere enn den alkoholmengden som gir en promille på 0,15. Nedenfor vises hvordan slike mengde-/ promilleberegninger kan gjøres. Ved lave promiller, under 0,2, kan alkoholforbrenningen gå noe saktere mens alkoholen forbrennes ned til nivåer langt under 0,1 promille.

Sure melkeprodukter gir ikke rus
Det er en nokså utbredt misforståelse av vi uten å ha drukket alkohol i det hele tatt, kan ha en lav alkoholkonsentrasjon i blodet, som kan overskride 0,1 promille. Det har vært antydet at dette for eksempel kan inntreffe etter inntak av sure melkeprodukter (kefir eller lignende). Dette skjer ikke i praksis, men alkoholkonsentrasjoner på tiendeparten (0,01 promille) og hundreparten (0,001 promille) av 0,1 promille kan påvises uten at man har drukket alkohol.

Kraftig mosjon eller badstue øker ikke alkoholforbrenningen
Det er også en utbredt misforståelse at kraftig mosjon, badstubad, kaffedrikking og mer drastiske tiltak kan øke alkoholforbrenningen. Ikke noe av dette holder imidlertid stikk. Vi kjenner ikke til noe virkningsfullt sikkert middel som øker forbrenningshastigheten. Store inntak av fruktsukker (fruktose) kan øke alkoholforbrenningen, men da skjer det samtidig også biokjemiske endringer i leveren som kan være uheldige.

Skilles ut i luft og urin
Det er forbrenningen i leveren som er hovedårsaken til at alkohol forsvinner ut av kroppen. Vi skiller også ut alkohol i utåndingsluft og urin, men disse mengdene av uomdannet alkohol, betyr lite i forhold til den mengden som omdannes i leveren. Ved denne omdannelsen produseres det energi (kalorier) i leveren. 1 gram alkohol gir ca 7 kalorier, en standard alkoholenhet på 12 gram alkohol gir 94 kalorier, og en halv flaske vin på 36 gram alkohol gir ca 250 kalorier.

 

Beregning av alkoholkonsentrasjonen i blodet
Den alkoholmengden vi inntar, vil grovt sett fordele seg i den prosentdelen av kroppen som består av vann, dvs. hos de fleste ca 60-80 % av kroppsvekten. Hos kvinner er fordelingsvolumet for alkohol oftest mellom 57 og 75 % av kroppsvekten, hos menn er det oftest mellom 66 og 84 % av kroppsvekten. Således vil en person på 70 kg ha ca 40-60 kg vann til fortynning av den alkoholmengden som tas inn. Fordelingsvolumet for alkohol kan beregnes nokså nøyaktig når vi kjenner en persons høyde og kroppsvekt. Til mer grove orienterende beregninger kan vi legge til grunn et gjennomsnittlig fordelingsvolum på 68 % av kroppsvekten. Vi vet omtrent hvilken promille en person på 75 kg får etter å ha drukket fem standard alkoholenheter à 15 gram alkohol «på styrten», dvs. 75 gram alkohol ved å sette opp regnestykket:

75 gram alkohol / 75 kg x 68 % (av vekten). Dette blir 75 gram / 51 kg dvs. 1,5 gram/kg eller 1,5 promille.

1 time fra siste alkoholinntak til alkoholen er absorbert
En beregning utført på denne måten, tar imidlertid ikke hensyn til verken tiden som trengs før all alkohol er absorbert eller til forbrenningen. Hvis vi for enkelhets skyld sier at det alltid vil gå 1 time fra siste alkoholinntak til alkoholen er absorbert, skjønner vi at vi ikke kan beregne alkoholkonsentrasjoner med noen som helst sikkerhet den første timen etter siste alkoholinntak.

Alkoholforbrenningen starter samtidig med alkoholinntaket
Så må vi ta hensyn til alkoholforbrenningen, som i praksis starter samtidig med alkoholinntaket. Til grove beregninger kan forbrenningshastigheten alltid settes til 0,15 promille per time.

I eksempelet ovenfor finner vi at alkoholkonsentrasjonen 1 time etter at fem standard alkoholenheter ble drukket «på styrten» blir 1,5 – 0,15 = 1.35 promille, 5 timer etter drikkestart blir alkoholkonsentrasjonen 1,5 – (5 x 0,15) = 0,75 promille.

Hadde personen valgt et noe mer fornuftig drikkemønster, og drukket fem standard alkoholenheter over 4 timer, ville blodalkoholkonsentrasjonen 5 timer etter drikkestart blitt den samme 75 / 51 – 5 x 0,15 = 0,75 promille, men personen ville nok hatt det bedre og unngått promilleverdier over 1, som ofte kan vise seg å være nokså problematiske.

Vi kan beregne blodalkoholkonsentrasjonen etter et alkoholinntak på følgende måte:
(alkoholinntak i gram / 68% av kroppsvekten i kg) – (0,15 x timer fra drikkestart) = aktuell promille

Det skal bemerkes at disse resultatene er orienterende, har betydelig slingringsmonn og bare kan beregnes når det er gått mer enn 1 time siden siste alkoholinntak.

Opprettholde, men ikke øke en oppnådd promille
Beregninger av denne typen kan også være en hjelp til å finne ut hva som kan drikkes for å opprettholde, men ikke øke, en oppnådd promille. Drikker man mer alkohol per time enn det som gir 0,15 promille vil promillen øke. En person på 75 kg med et distribusjonsvolum på 51 kg kan innta ca 7,5 gram alkohol per time uten at promillen øker, fordi 7,5 / 51 = 0,15 promille. Den praktiske huskeregelen blir slik at inntak av en alkoholenhet (15 g) annen hver time vil holde blodalkoholkonsentrasjonen rimelig stabil. Lettere personer må drikke mindre enn dette for at promillen ikke skal øke.

Måling av alkoholkonsentrasjonen i blodet
Blodalkoholkonsentrasjonen kan måles med stor nøyaktighet med forskjellige målemetoder. I enkelte tilfeller (for eksempel ved mistanke om promillekjøring) kan målinger ned til nærmeste hundredel av en promille være avgjørende i straffespørsmål. Det finnes en rekke apparater i handelen som kan brukes til å måle alkohol i utåndingsluft, som en indikasjon på hva blodalkoholkonsentrasjonen kan være. Det vil alltid være usikkerheter knyttet til alkoholmåling i luft som mål for blodalkoholkonsentrasjon. For det første kan luftapparatene ha nokså primitiv teknologi og være ustabile. Dernest vil luftalkoholkonsentrasjonen kunne variere mye selv om blodalkoholkonsentrasjonen er den samme. En luftmåling, selv med et avansert instrument, vil således aldri kunne gi et sikkert resultat når det gjelder blodalkoholkonsentrasjonen.

HVILKE VIRKNINGER HAR ALKOHOLEN PÅ KROPPEN?

Vi kan skille mellom to hovedtyper alkoholvirkninger:
Virkninger av enkeltinntak, som krever at alkohol er til stede i kroppen og som kommer hver gang vi drikker
Virkninger av gjentatte inntak, gjerne relativt hyppige over måneder/år, og som også finnes når all alkohol er ute av kroppen.
Virkninger av enkeltinntak
Hjernen og sentralnervesystemet
Alkoholens virkninger på hjernen representerer de viktigste og mest interessante effektene av enkeltinntak.

I lave konsentrasjoner vil alkohol endre stemningsleiet i positiv retning, redusere konsentrasjonsevnen samt hemme korttidshukommelsen og evne til læring. Den kritiske sansen vil også sløves. Hos de fleste synes denne følelsen av å være lett påvirket å inntreffe ved alkoholkonsentrasjoner rundt 0,5 promille eller lavere. Ved disse, eller litt høyere blodalkoholkonsentrasjoner, kan man bli mindre kritiske og øke risikovilligheten. Dette vil bli ennå tydeligere når alkoholkonsentrasjonen i hjernen og blodet stiger opp mot 1,0 promille.

Selv uten reduksjon av ferdigheter, kan disse alkoholvirkningene øke ulykkesrisikoen, utløse aggresjon og vold mot andre samt forlede til selvmordsforsøk.
Reduserer ferdigheter, balanse og kontroll
Med økende alkoholkonsentrasjoner i blodet (og hjernen) vil forskjellige ferdigheter kunne reduseres. Balansen blir dårligere, kontrollen av bevegelser og tungen blir ikke som før. Ved slike blodalkoholkonsentrasjoner, gjerne fra 1 til 2 promille, blir vi trette og sløve, og vi kan bli kvalme. Ved promille på 1,5 og høyere vil de fleste ha problemer med å huske alt som skjer, og hukommelsestapet vil øke med stigende alkoholkonsentrasjon.

Lammelse av nervesystemet
Ved svært høy alkoholkonsentrasjon vil deler av nervesystemet bli lammet. Det farligste som kan skje da, er at respirasjonssenteret (pustesenteret) i hjernen hemmes så mye at pustingen stanser og døden inntrer. Promille fra rundt 3,0 promille og oppover kan være dødelig. Risikoen for denne livsfarlige komplikasjonen økes dersom man samtidig bruker medikamenter som virker dempende og sløvende på hjernen. Dette kan være beroligende midler, sovemidler, sterke smertestillende midler og midler mot epilepsi. Slike legemidler øker også risikoen for at man blir sterkere påvirket ved lavere blodalkoholkonsentrasjon.

Toleranse – virkning blir mindre
Er vi vant til å drikke til et gitt nivå, kan vi utvikle en toleranse, det vil si at virkningene gjerne bli mindre når denne drikkingen har vært gjentatt svært mange ganger med ikke alt for store mellomrom. Også under hver enkeltrus vil det også utvikle seg toleranse hvis rusen varer lengre enn 3-5 timer, med den følge at man etter hvert føler seg mindre påvirket selv om promillen er like høy. Forventninger til hva alkoholinntaket skal medføre, vil også inngå i vår opplevelse av påvirkningen.

Noen bør bare ikke drikke

Hvilken virkning man har av alkohol den variasjonen man kan oppleve fra gang til gang ved samme alkoholinntak varierer. Om man blir aggressiv, voldelig eller selvdestruktive under alkoholpåvirkning bør man ikke drikke alkohol for å unngå muligheten for dramatiske følger for dem selv og omgivelsene.

Alkohol påvirker kommunikasjonen mellom hjernecellene. Normalt kommuniserer en hjernecelle med en annen ved å sende ut signalmolekyler som virker på mottakerstasjoner (reseptorer) på andre celler. Både utsendelse og mottak av signalmolekyler kan påvirkes av lave alkoholkonsentrasjoner. Det er bare visse hjerneceller og signalmolekyler som påvirkes av alkohol i de konsentrasjoner som oppnås ved vanlige alkoholinntak.

Summen av forandringene i cellekommunikasjonen fører til at vi kjenner oss påvirket, at vi opplever de nevnte virkningene av alkohol og at vi kan oppføre oss, tenke og reagere forskjellig fra det vi normalt gjør. Alkoholen gir oss ikke en ny hjerne, men endrer noe på det som vanligvis foregår der. Det man er nokså sikker på, er imidlertid at hjerneceller ikke går til grunne (dør) under alkoholrus, selv ved høye promiller.

Bakrus
Etter store alkoholinntak kan man oppleve betydelig plager «dagen derpå», med hodepine, generell uvelfølelse, depresjon, kvalme og brekninger. Vi vet lite om årsakene til dette. Det skyldes ikke celledød i hjernen, selv om det kanskje kan føles slik. Det skyldes ikke opphopning av acetaldehyd. Det kan være relaterte til uttørring, i hvert fall synes rikelig væskeinntak (utenom alkohol), under rusperioden og etterpå, å ha gunstig virkning. Bakrusens intensitet henger godt sammen med hvor mye og over hvor lang tid man har drukket. Jo større inntak, jo lengre «fest», desto større plager. Man tror at det ved langvarig alkoholpåvirkning kan skje endringer i hjernen som varer noe lengre enn rusen og som gir seg til kjenne som bakrusplager. Det eneste virksomme middel mot bakrusplager er å drikke mindre alkohol. Det må advares mot de aller fleste smertestillende medikamenter, da de kan øke risikoen for blødninger i mage og tarm.

Hormoner
Alkoholinntak som gir promille rundt 1,0 eller mer, kan påvirke nivået av en rekke hormoner i kroppen.

Nivået av det antidiuretiske hormonet som styrer urinmengden, vil gå ned, med økt urinproduksjon til følge.
Produksjonen og nivået av det mannlige kjønnshormon, testosteron, vil gå ned.
Blodnivået av stresshormonet kortisol kan gå opp. Kombinasjonen av de to siste effektene vil ha den motsatte virkningen av anabole steroider, det vil si at store enkeltinntak av alkohol vi kunne virke nedbrytende på muskel massen.
Nivået av andre stresshormoner kan også øke, med uregelmessigheter i hjerterytmen til følge.
Alkohol kan på flere forskjellige måter forstyrre reguleringen av blodsukkernivået, særlig hos diabetikere, som må være spesielt oppmerksomme på dette.

Celler som skal bekjempe infeksjoner kan hemmes
Etter store alkoholinntak kan en del av de cellene i kroppen som skal bekjempe infeksjoner, bli hemmet i sin funksjon. Dette kan føre til økt mottagelighet for infeksjoner. Om dette også vil gjelde ved små alkoholmengder er mer usikkert, men det er vanskelig å finne grunnlag for at alkohol skal ha noen medisinsk virkning ved for eksempel en gryende forkjølelse.

Blødningstendens
Alkohol kan øke risikoen for en rekke småblødninger, særlig i fordøyelsesorganene. Dette behøver ikke å skape problemer, men av og til ser man at større og alvorlige blødninger utløses.

Virkningene av gjentatt alkoholinntak
Hver gang vi drikker alkohol, vil de endringene som er beskrevet under «Virkninger av enkeltinntak», inntre. Det er derfor ikke overraskende at alkoholulykker er hyppigere hos mennesker som drikker mye og ofte. Dersom man drikker mye og ofte over et tilstrekkelig langt tidsrom, kan det skje endringer som er av en annen karakter enn de man har opplevd tidligere.Hvilke konsum som må til for at slike endringer skjer, vet vi ikke nok om. Antydningsvis kan enkeltinntak på over 40-50 g (3-4 standard alkoholenheter) annen hver eller hver dag over et tidsrom på mer enn noen måneder være tilstrekkelig til at nye virkninger eller tilleggsvirkninger kan opptre.

Toleranse
Et eksempel på hvordan gjentatt bruk av alkohol kan endre virkningene av et enkeltinntak, er utviklingen av økt toleranse for alkoholens rusvirkninger. Gjentatte alkoholinntak setter i gang forandringer i nervecellene, som gjør at de tilpasser seg alkoholvirkningen. Hjernecellene hos en person som drikker ofte, krever mer alkohol før de endrer sine signalmottakersystemer, enn hos en som drikker sjelden. Dette merkes ved at den som drikker ofte, «tåler mer» alkohol enn tidligere. Dette kan ha praktiske fordeler, men viser egentlig en begynnende langvarig forandring av nervesystemet, som følge av man drikker ofte. Man kan også få abstinensplager når alkoholtilførselen slutter og alkoholkonsentrasjonen i blodet går ned mot null. Abstinensen er oftest motsatt enn de man opplever under alkoholpåvirkning. Senket stemningsleie, uglede, uro, svetting, søvnforstyrrelser er typiske abstinensplager. Kraftig alkoholabstinens kan være livsfarlig.

Både toleranseutvikling og abstinensplager vil forsvinne dersom man er alkoholavholdende gjennom uker og måneder.

Økt følsomhet
Hos folk som har drukket lenge, kan også det motsatte skje, nemlig at de reagerer på relativt små alkoholmengder med uventet sterke rusvirkninger. Forklaringen på dette er man ikke sikker på. Det kan se ut som noen utvikler kraftigere forventinger til alkoholrusen enn tidligere og derfor reagerer slik. Andre kan ha utviklet skader i hjernen som kan gjøre den mer følsom for lave alkoholkonsentrasjoner.

Avhengighet
Se egen artikkel om avhengighet
Noen av de langvarige forandringene som gjentatt bruk av alkohol påfører hjernecellene, vil vise seg ved økt trang til nye alkoholinntak (avhengighet, «addiction»). Man bruker mye tid på å skaffe seg – og drikke av alkohol og til å komme seg til hektene igjen etter drikkingen. Kontrolltap, manglende evne til å slutte selv om man vet at det er skadelig, sosiale og familiære komplikasjoner, samt ikke sjelden kriminalitet, hører også gjerne med. Dette atferdsmønsteret, som vi kaller alkoholisme, skiller seg ikke mye fra annen rusmiddelavhengighet. Man kan være disponert for alkoholavhengighet ved at det er arvelig. Drikkingen kan føre til en langvarig funksjonsforstyrrelse i hjernen, som så igjen fører til at man ønsker å drike mer. Det blir en ond spiral, som det kan være vanskelig å komme ut av. For å komme seg ut av avhengigheten kreves det at man er lenge uten alkohol. Problemet er å få til denne langvarige avholdsperioden. En bevisst holdning til eget alkoholkonsum, med alkoholfrie dager og uker og bruk av begrensede alkoholmengder hver gang man drikker er viktig for å unngå avhengighet.

Graviditet
Egen artikkel om alkohol og graviditet
Som nevnt tidligere får fosteret samme «promille» som mor hver gang hun drikker. Dette betyr at fosteret får alkoholtilførsel om mor drikker i løpet av svangerskapet. Alkohol er det rusmiddelet som vi med sikkerhet vet kan skade fosteret. Alkohol kan påvirke utviklingen av alle celler og organer, og hjernen er særlig sårbar. Fra tidlig på 1970-tallet har begrepet Føtalt alkoholsyndrom (FAS) vært brukt om en tilstand som omfatter hjerneskade, veksthemming og misdannelser i midtansiktet.

Sikre grenser?
Kan man innenfor visse konsumgrenser kan drikke trygt og ubekymret? Det finnes ikke noe enkelt svar på dette. Enhver rus etter inntak av for eksempel to til fire standard alkoholenheter kan representere en viss ulykkesrisiko. En slik ulykke kan inntreffe selv om man bare drikker én gang i året. Spørsmålet om sikre grenser er nærmest umulig å besvare. Det generelle fornuftsråd blir: jo mindre, jo sjeldnere, desto bedre.

Positive helseeffekter?
Når det gjelder ungdom er det ingen ting som viser gunstige helseeffekter av alkohol. Selv om det ikke finnes helsemessige grunner til å anbefale alkoholbruk, kan alkohol i små doser ha virkninger som mange vil oppleve som positive. Man bør likevel være forsiktig når det gjelder alkohol fordi kan kan få større rus enn ønsket, også ved å drikke lite. Og rus øker risikoen for uhell, skader og ulykker.

Alkohol er et lovlig rusmiddel, som har komplekse virkninger og må tas på alvor. En viss kunnskap om stoffets virkninger kan forhåpentligvis bidra til at så skjer.