Mattilsynet fant i 2017 frø av floghavre, hønsehirse, hamp og ambrosia i flere typer importert fuglefôr. Dette er uønskede arter som enten medfører store utfordringer for landbruket, både økonomisk og miljømessig, eller kan representere et dyre- og folkehelseproblem.

I 2017 gjennomførte Mattilsynet for første gang overvåkings- og kartleggingsprogrammet «Uønskede arter (frø) i fôr, mat og såvare». Formålet med programmet er å få mer kunnskap om hvilke arter som utilsiktet følger med i importerte produkter. Programmet fokuserer særlig på planteartene floghavre, hamp, ambrosia og hønsehirse, i tillegg til soppen meldrøye.

Omtrent 20 prosent av villfuglblandingene som ble undersøkt inneholdt spiredyktig floghavre og nærmere 80 prosent inneholdt hønsehirse. Det er forbudt å importere og omsette produkter med floghavre.

– Resultatene viser at import og omsetning av fôr til villfugler, særlig frøblandinger, meiseboller og diverse talgprodukter, representerer en risiko for spredning av flere uønskede plantearter, sier Torgun Johnsen, seniorrådgiver i seksjon planter i Mattilsynet.

Funnene har blitt fulgt opp av Mattilsynet.

Stort skadepotensial

Floghavre kan være svært skadelig for norsk korndyrking. Mye floghavre i åkeren fører til redusert avling, mer bruk av plantevernmidler og økte kostnader for bonden. Floghavre sprer seg lett og er vanskelig å bli kvitt når den først har etablert seg, blant annet fordi frø kan ligge mange år i jorda uten å spire. Floghavre gjør skade ved å konkurrere med de andre plantene om næring, lys og vann.

Hønsehirse har de siste årene spredd seg til stadig nye jordbruksområder. Vitenskapskomiteen for mat og miljø har vurdert at hønsehirse har et vel så stort skadepotensiale for landbruket som floghavre.

– Det er viktig at de som importerer og selger disse produktene er klar over hvilket ansvar de har og at de følger bestemmelsene som gjelder. Importørene av slike varer skal blant annet kunne vise til at produktene er frie for både floghavre og hamp, i tillegg til at produktet ikke skal inneholde mer enn tillatt mengde ambrosiafrø og meldrøye, sier Johnsen.

Få funn i såvare

I tillegg til fôr til villfugler, innefugler og smågnagere, ble det analysert prøver av gulrot-, løk- og ruccolafrø. Det ble tatt få prøver av såkorn siden det var svært liten import av dette i 2017.

– Det er betryggende at den importerte såvaren som det ble tatt prøver av var tilnærmet fri for de uønskede planteartene. Det er også betryggende at de analysene som ble tatt av avskallet hamp, tyder på at frøene mister spireevnen sin ved avskalling, sier Johnsen.

Mattilsynet viderefører overvåkings- og kartleggingsprogrammet i 2018 med flere prøver av importert såkorn og oljerapsfrø, i tillegg til prøver av fôr til hester og villfugler. Programmet er viktig for å få økt kunnskap om forekomst av problemartene både i importert såvare og i fôr.

Resultater

  • I 2017 ble det tatt ut og analysert totalt 206 prøver (109 såvare, 86 fôr til villfugler, 6 fôr til innefugler/smågnagere, 5 avskallet hamp). Det ble avdekket brudd på regelverkene om floghavre, såvare og fôrvarer. Hønsehirse er hittil ikke regulert, men på grunn av økt forekomst av ugraset vil Mattilsynet foreslå nulltoleranse for innhold av hønsehirse i norskprodusert såvare.
  • I alle typer fôrprodukter ble det påvist floghavre, hamp og hønsehirsefrø. Omtrent 20 prosent av villfuglblandingene inneholdt spiredyktig floghavre og hamp, 30 prosent av blandingene inneholdt ambrosia og nærmere 80 prosent inneholdt hønsehirse. Det ble påvist totalt 53 ulike plantearter i fôrproduktene.
  • Ingen av såvareprøvene inneholdt artene floghavre, ambrosia eller hønsehirse. Det ble gjort ett funn av hamp i de totalt 109 såvareprøvene som ble tatt. Enkelte av partiene med rug og rughvete inneholdt meldrøye. Meldrøye ble også påvist i 17 prosent av prøvene med raigrasfrø.

De botaniske analysene og spireanalysene ble utført av Kimen Såvarelaboratoriet AS.

Les hele rapporten her.