Kommunikasjonrådgiver Walter Wehus for Universitet i Agder har skrevet en interessant artikkel om deres arbeid for å rive ned hindringer som mange barn har for ny og da ofte «sunn mat». 

Forskere samarbeider nå med barnehager slik at barna kan overvinne frykten for å spise blant annet fennikel og fisk.

Det er et velkjent paradoks for mange foreldre: Ettåringen som gjerne putter både sand og levende insekter i munnen, setter seg på bakbeina når brokkolien kommer på bordet så snart de når to–tre års alder.

Les: Fra nyttår kan du kjøpe Viagra uten resept

Å være skeptisk til ny mat, såkalt matneofobi, er en naturlig del av utviklingen vår.

Vi er altetende fra fødselen av. Men når vi lærer å gå og kan bevege oss lenger bort fra foreldrene våre, kan vi komme til å spise ting som er farlige. Matneofobi er en beskyttelsesmekanisme som skal hindre at vi blir syke, sier Sissel H. Helland, førsteamanuensis på Fakultet for helse- og idrettsvitenskap på Universitetet i Agder.

Hun disputerte nylig for doktorgraden med avhandlingen Matmot i barnehagen – En studie av toåringers matneofobi og kosthold og hvordan dette kan endres.

– Samtidig vil vi også være naturlig nysgjerrig på nye kilder til mat og graden av matneofobi kan være påvirkelig, sier hun.

Les på Sporten: Özil er langt fra å være «has been» hos Arsenal

Får dårligere kosthold
Matneofobien er på topp i årene mellom to til seks år. Den reduseres i ungdomstiden og stabiliserer seg når vi blir voksne.

Matvaner etableres gjerne allerede i to til treårsalderen, så dette er en viktig alder hvor grunnlaget for helsen vår senere i livet blir lagt.

Barn med matneofobi spiser sjeldnere fisk, grønnsaker, frukt og bær. Det var et av funnene studien Helland gjennomførte på blant annet 500 toåringer.

Det viste seg også at jo høyere foreldrenes grad av matneofobi var, desto sjeldnere spiste barna grønnsaker.

En slik studie av sammenhengen mellom matneofobi og matinntak blant toåringer er ikke gjort i Norden tidligere.

Prosjekt i barnehagen
– Det er veldig viktig å spise fisk, grønnsaker, frukt og bær. Når vi ser at noen barn spiser dette sjeldnere, er det desto viktigere at barnehager tilbyr denne maten og at ansatte stimulerer barn til å smake. En av norske barnehagers hovedutfordringer er servering av grønnsaker, sier Helland.

116 foreldre med toåringer i barnehage deltok også i Hellelands studie Barns matmot.

Barnehagene som deltok, ble bedt om å gjøre tre ting:

Gjennomføre en samlingsstund med barna tre dager i uken, hvor de introduserte barn for nye grønnsaker. Dette er basert på Sapere-metoden, hvor barna blir kjent med sansene sine og sin egen smak, og trener opp et språk for det de opplever.
Lage varme lunsjretter, blant annet med grønnsakene som ble introdusert i samlingsstunden.
Følge rådene for å skape en positiv atmosfære rundt måltidet og stimulere sunn spiseutvikling.
I tillegg ble foreldrene bedt om å følge de samme rådene som de barnehageansatte.

Skeptiske barn og skeptiske voksne
Samlingsstundene var en suksess. Barn og barnehageansatte ble mer oppmerksomme på sanseinntrykk fra mat og utviklet ordforrådet sitt.

Barna var generelt villige til å smake på grønnsakene og barnehagene opplevde lavere grad av matneofobi. De barnehageansatte ble inspirert til å fortsette å bruke metoden.

Når det gjaldt å lage varme lunsjretter og å følge måltidsrådene, var erfaringene mer delte.

– Noen ansatte opplevde at det ble for mange nye situasjoner. For noen var det uvant å spise sammen med barna og at barna skulle forsyne seg selv. Det er nærliggende å tenke at ansatte ikke klarer å skape en positiv atmosfære hvis det er for mye nytt, og atmosfæren er helt essensiell for å redusere frykten for ukjent mat, sier Helland.

For det er ikke bare barna som er skeptiske til ny mat. Det kan også gjelde voksne barnehageansatte, viser prosjektet til Helland.

– Vi så også at barna i enkelte barnehager påvirket hverandre negativt. Når mange barn blir samlet i en barnehage fører det til et gruppepress som kan svinge begge veier. Om barna får en kollektiv negativ reaksjon til maten, er det en stor utfordring for pedagogene å snu den, sier Helland.

Les: Synes du det er vanskelig å få poden til å spise sunn mat. – Her er 10 gode råd

Hovedutfordringen for de ansatte var tid til matlagingen.

Vil øke kunnskapen blant personalet
Selv om både barna og de ansatte satte pris på fellessamlingene med fokus på sanser og smak og ville fortsette med dem, hadde ikke de samlede tiltakene i Barns matmot-prosjektet noen effekt på matneofobien til toåringene.

Helland mener det blant annet kan bunne i for lite kunnskap om mat, måltider og matlaging blant de ansatte. Mat og måltid har frem til nå vært en forsvinnende liten del av barnehagelærerutdanningen.

Nasjonal satsing på kokker i barnehager, slik som Sverige og Finland, vil lette situasjonen for ansatte, mener hun.

– Barnehagene fikk mange ressurser til gjennomføringen av prosjektet, og i evalueringene kom det frem at de ikke manglet noe. Men mange råvarer var ukjente for de ansatte. Man kan stille spørsmål ved om de hadde for dårlig bakgrunnskunnskap, sier Helland.

Et eksempel på kunnskapsmangelen var at de som skulle lage mat, tok vare på toppen av fennikelen, mens de kastet den store hvite knollen.

Hun forteller at det er endringer på vei som vil styrke kompetansen på dette området i barnehagelærerutdanningen.