Flere tusen nordmenn rammes av hudkreft, hvert eneste år. Etter en vinter med mye hjemme- og innetid er vi klare for sol og sommer. Når vi samtidig vet at mange har utsatt å søke helsehjelp under pandemien, er hudkreft en enda større bekymring enn vanlig.
– Vi ser at flere pasienter kommer til oss senere i sykdomsforløpet enn det vi så før. Det er bekymringsfullt. For jo tidligere hudkreft påvises, jo bedre er prognosen. Og vi kan gjøre mye selv. Vi må bli flinkere til å sjekke huden vår slik at vi kan oppdage hudforandringer så tidlig som mulig. Her må vi nordmenn bli mye mer bevisste, sier Xiaotong Li, som er spesialist i hudsykdommer.
Hudkreft skyldes i all hovedsak solskader. Føflekk-kreft er den mest alvorlige formen for hudkreft, og ikke til å spøke med. Vi må øke oppmerksomheten om gode sol-vaner og ikke minst om hvilke faresignaler vi må ta på alvor om vi oppdager forandringer i huden.
Norge er i verdenstoppen i hudkreft
– Norge er i verdenstoppen i antall hudkrefttilfeller per innbygger. Til tross for at vi bor langt mot nord. Kanskje er det nettopp derfor vi er utsatt. Vi har lys hud, og mange av oss tar ikke nødvendig hensyn når vi først kan nyte den etterlengtede sola. Min erfaring er at de yngre generasjonene kanskje har bedre sol-vaner enn foreldregenerasjonene, sier Li.
En av de som har fått kjenne problematikken på kroppen, er Finn Reinertsen (61) fra Nordstrand. Han er ingen typisk solbader, men har en aktiv livsstil, og tilbringer gjerne fritiden på golfbanen, i marka, på ski i fjellet eller til fots på vidda.
– Bevisstheten om å beskytte seg for sola, var mindre da jeg og min generasjon var unge. Vi skulle bli brune og var mye utendørs. Bekymringen for å bli solbrent var ikke noe hinder. Det tror jeg gjelder mange av oss som hadde vår «storhetstid» på 70-og 80-tallet. Mitt inntrykk er at det er en større bevissthet om gode sol-vaner i dag. Men ikke stor nok.
Vi «soler oss ikke» – men er aktive
For noen år siden fikk Reinertsen diagnosen basalcellekreft, etter å ha oppdaget en hudforandring på nesen.
– Jeg lever et aktivt liv med mye utendørsaktivitet hele året. Jeg har tenkt for lite på at det betyr mye soleksponering. Det samme gjelder mange andre i min omgangskrets. De fikk seg en vekker, etter at jeg fikk påvist denne krefttypen, sier Reinertsen.
Det var Reinertsens samboer som oppfordret ham til å kontakte lege. Etter behandling har han nå gode prognoser for å bli helt frisk. Et mindre inngrep ble utført, for å fjerne kreftcellene på nesen.
– Jeg har knapt vært på sykehus hele mitt liv, så jeg var selvsagt litt bekymret, men det gikk raskt og fint og behandlingen ser ut til å være vellykket, sier han.
Etter dette har han blitt mer bevisst på å beskytte seg mot sola, men også å se etter hudforandringer hos seg selv og sine nærmeste. Når han er hos fastlegen, inngår også sjekk av hud og føflekker som del av undersøkelsen.
Menn trenger en dytt
Hvert år, i begynnelsen av sommeren, har Volvat en egen «Hudkreftdag». Hudlegene setter av en hel dag til undersøkelser av hudforandringer og føflekker, og pasientene betaler kun egenandelen. I år ble denne dagen markert i slutten av mai, og responsen var overveldende.
– Nettet vårt brøt sammen da vi åpnet timebestillingene til Hudkreftdagen. Vi hadde fulle timelister hele dagen, der vi både undersøker og informerer pasienten. Gjennom dagen fant vi flere pasienter med hudforandringer, som vi må følge opp videre, og også noen pasienter med hudkreft, avslutter Li.
Li trekker frem menn som én målgruppe det er ekstra viktig å nå frem til.
– Reinertsens historie er ikke utypisk. Menn virker å vegre seg mer enn kvinner for å gå til legen når de oppdager hudforandringer eller mistenkelige føflekker. Ofte sier mange av mine mannlige pasienter at kona eller samboeren oppfordret dem til å kontakte lege, eller også bestilte timen for dem.
Hudkreft rammer kvinner og menn likt, så det er viktig at også menn tar faregisnalene på alvor.
Beskytt deg mot sola og sjekk huden din!
Nordmenn er kanskje mer solutsatt enn vi tror, selv om sol-vanene våre har blitt bedre. Det henger sammen med at vi er aktive. Derfor tenker mange av oss at vi ikke soler oss.
– Mitt inntrykk er at stadig færre av oss ligger på en solseng og solbader når vi har ferie. Men om vi bruker bena, sykler, går rundt på golfbanen eller spiller fotball, så er vi like solutsatte som når vi soler oss. God beskyttelse mot sola, er helt avgjørende, avslutter Xiatong Li.
«Beskytt deg mot sola og sjekk huden din» er viktige budskap fra hudlegene. Mange av oss har hatt for høy terskel for å søke helsehjelp under pandemien. Og nå står sommeren for døren, med sol og uteaktiviteter. Så i år er dette budskapet viktigere enn noen gang.
Xiatong Lis fem råd for gode sol-vaner:
Med gode sol-vaner, kan vi ta vare på huden vår og redusere risikoen for hudkreft:
- Nyt solen, men med måte. Bruk solbriller.
- Husk å beskytt huden mot solen. Bruk solkrem, gjerne faktor 30. Klær beskytter også godt.
- Ta pauser og trekk deg unna solen når den er på sitt sterkeste.
- Ikke ta solarium, det øker sannsynligheten for å utvikle hudkreft.
- Unngå å bli solbrent. Blir du solbrent, betyr det at huden er solskadet. Gjentatte solforbrenninger er ugunstig med tanke på hudkreft i fremtiden.
Kilde: Volvat Medisinske Senter
