Smertesenteret ved Akademisk sykehus er det største i Skandinavia når det gjelder elektrisk ryggmargsstimulering som behandling av sterke smerter, spesielt nervesmerter, ryggsmerter som ikke har blitt bedre av kirurgi og angina. Prosedyren innebærer å plassere en elektrode i ryggen. Et batteri, som en pacemaker, som opereres under huden, sender ut elektriske pulser som både blokkerer smertesignalene og påvirker smerteopplevelsen, og pasienten kan kontrollere smertelindring selv via en Ipod.
– Takket være fremskritt i medisinsk teknologi, kan vi nå behandle pasienter som ikke har svart på vanlig behandling eller eldre typer ryggmargsstimulering. Målet er at pasienter skal kunne redusere medikamentell behandling og unngå avhengighet av for eksempel opiater, og at de skal kunne leve mer normalt og ha en forbedret livskvalitet, sier Katarina Landy, overlege ved Pain Center, Akademiska sykehus, og fortsetter:
– Neste generasjon teknologi er allerede i gang. Allerede i høst introduseres et nytt system av sensorer i batteriet som registrerer sanntidsstimulering, og dermed unngår både over- og understimulering av ryggmargen, noe som til nå har vært et vanskelig problem. Nye, mer effektive elektroder vil også bli introdusert.
Les: Norske forskere har undersøkt sammenhengen mellom sosiale medier og depresjon
Elektrisk ryggmargsstimulering innebærer å plassere en elektrode i ryggraden utenfor ryggmargen. Elektroden er koblet til en pulsgenerator / stimulator plassert under huden som avgir lavfrekvente og høyfrekvente pulser, som påvirker smertesignaler og opplevelsen av smerte. Prosedyren gjøres i dagkirurgi i lokalbedøvelse, og bivirkningene er få.
Ved Akademisk sykehus behandles rundt 150 smertepasienter per år. I tillegg blir rundt 200 tester gjort for å sikre at smertelindring fungerer. Pasienter fra andre deler av landet blir også behandlet. I USA blir elektronisk ryggmargsstimulering i økende grad brukt som en alternativ behandling, spesielt for opiater, som på lang sikt håper å redusere det store antall pasienter som for tiden lider av medikamentell avhengighet.
Mer enn 90 000 svensker anslås å lide av kroniske nervesmerter. Målgruppen for ryggmargsstimulering er først og fremst personer med nevropatisk smerte (smerter i perifere nerver) etter for eksempel herniert kirurgi eller alvorlig traume, men også ved vanskelig behandlet angina, der det er bevis på at hjertet også føler seg bedre etter behandling med SCS. Ryggmargsstimulering gis også i tilfelle nerveskader etter cytostatisk behandling og ved polyneuropati forårsaket av diabetes.
Les på Popidol: Bjørn Eidsvåg og Sigvart Dagsland slipper to nye låter sammen
Katarina Landy forteller at pasienter som er under operasjon har prøvd både smertestillende medisiner, akupunktur og fysioterapi og mer i gjennomsnitt åtte år eller mer før de fikk henvisning til behandling. Mange mennesker føler at de ikke har blitt trodd og beskriver nervesmerter som en alvorlig lidelse som aldri tar slutt. Bivirkninger av smertestillende medisiner er også vanlige.
– De fleste opplever raske effekter av behandlingen. Du sover bedre, føler deg mentalt bedre og føler mindre lider av smertene dine. Mange kan også jobbe og ha et sosialt liv som ikke var mulig før. I tillegg unngår du ikke bivirkningene som sterke smertestillende medisiner kan gi over tid, sier Katarina Landy.
Elektrisk ryggmargsstimulering begynte å utvikle seg på slutten av 1960-tallet, men på den tiden var det bare 1-polet elektroder, sammenlignet med dagens 8-pol. Effekten kunne heller ikke testes i det epidurale rommet, et rom i ryggraden som ligger utenfor den harde ryggmargen. Pulsen var jevn og ga kronisk stimulering som ligner på TENS, som konkurrerte ut smertene.
Takket være nye måter å stimulere nerver kan behandlingen nå tilpasses mer individuelt og hjelpe flere pasienter med alvorlige nervesmerter. I tradisjonell ryggmargsstimulering brukes 50-80Hz, men med høyfrekvent stimulering (10.000Hz). Burst, introdusert i 2010, betyr at stimuleringen blir gitt i bursts, med høyfrekvente pulser døgnet rundt. Og nå introduseres en ny måte å levere strøm på i den såkalte ”Closed Lopp”, som betyr at systemet registrerer nøyaktig hvor mye strøm som skal leveres til pasienten så optimal behandling som mulig.
Nyere forskning har vist at stimulering av ryggmargen i tillegg til annen medisinsk behandling gir betydelig bedre smertelindring ved kroniske nervesmerter. Noen få pasienter kan ha problemer med elektroder som endrer posisjon, infeksjon i implantatet eller at vibrasjonene beveger seg fra smerteområdet. Disse problemene kan vanligvis rettes opp med en enklere kirurgisk inngrep.
– Å sette inn et implantat koster i gjennomsnitt 150 000 svenske kroner, men kostnadene bør settes opp mot gevinster i form av økt livskvalitet, retur til jobb, færre legebesøk og mindre eller ingen medikamentbehov, understreker Katarina Landy.
At Akademisk sykehus har blitt det største i disse operasjonene, mener hun har sammenheng med de mange års innsats som ble gjort på Pain Center og talentfulle, dedikerte leger som våget å teste og evaluere ny teknologi.
