sss
Home Helse NTNU koronatest mottar Forskningsrådets innovasjonspris

NTNU koronatest mottar Forskningsrådets innovasjonspris

0
237

På svært kort tid, i mars og april 2020, utviklet forskerne Magnar Bjørås og Sulalit Bandyopadhyay ved NTNU en svært sensitiv koronatest. Testen ble tidlig tatt i bruk ved norske sykehus og er også solgt til helsetjenesten i andre land. Nå mottar de Forskningsrådets innovasjonspris.

– Gratulerer så mye til NTNU og forskerne bak koronatesten! Innovasjonsprisen skal hedre forskningsbasert innovasjon. NTNUs koronatest er et kjempefint eksempel på hvordan langsiktig grunnforskning og tverrfaglig samarbeid raskt kan gi en innovasjon av stor betydning for befolkningen, helsetjenesten og samfunnet, sier forsknings- og høyere utdanningsminister Ola Borten Moe.

Les på F7: Denne sjøstjernen ser ut som pasta

Prisen på 500 000 kroner er øremerket innovasjonsaktiviteter.

Magnar Bjørås (molekylær medisin) og førsteamanuensis Sulalit Bandyopadhyay (prosesskjemi og nanoteknologi) hadde ikke tidligere samarbeidet og det var pandemien som brakte dem og deres forskningsgrupper sammen. Nå er de begge sentrale i opprettelsen av selskapet Lybe Scientific AS som skal utvikle produkter for diagnostikk.

– NTNUs koronatest har det siste halvannet året vært et sentralt verktøy i arbeidet med å ta landet gjennom koronapandemien. Innovasjonen har også resultert i et oppstartsselskap med store internasjonale potensialer innenfor diagnostikk. Det er en ære å få være med å hedre Bjørås og Bandyopadhyay, sier administrerende direktør i Forskningsrådet Mari Sundli Tveit.

Les på Engelske Klubber: Anthony Martial og Donny van de Beek tenker seg om, men det gjør ikke Jesse Lingard

Lykkes gjennom tverrfaglig samarbeid

Juryen legger særlig vekt på at det tverrfaglige samarbeidet var avgjørende for at de lyktes.

– Det er en ære og annerkjennelse å motta Forskningsrådets innovasjonspris. Arbeidet med koronatesten har vært et tverrfaglig samarbeid mellom ulike fagmiljøer og mange enkeltpersoner. Vi ønsker å bruke prisen til å stimulere andre ved NTNU til innovasjon basert på nye ideer fra grunnforsknings resultater. Også Forskningsrådet har vært viktig i utviklingsløpet fra den grunnleggende forskningen til kommersialisering av forskningsresultater, sier prisvinnerne Sulalit Bandyopadhyay og Magnar Bjørås.

Bjørås mottar prisen på vegne av seg selv og Sulalit Bandyopadhyay, som for tiden er på reise i India.

Tre finalister til prisen

– Forskningsrådet mottok svært mange forslag til mottakere av prisen. Vi hadde i år tre dyktige finalister, og det er mange i kunnskaps-Norge som fortjener honnør for en formidabel omstillingsevne og vilje til å finne nye løsninger, sier Sundli Tveit.

Foruten NTNU koronatest var også følgende finalister:

  • Cognite. Selskapets leverer løsninger for industrielle data. Hovedprodukt er en plattform som kobler fysiske data eller såkalt operasjonell teknologi og IT gjennom å samle, behandle og analysere store mengder industrielle data i domener som energi, maritim, petroleum og industri. Cognite er en del av Aker-konsernet, de har hatt en enorm vekst og regnes som en av Norges første enhjørninger.
  • ZEG Power. ZEG Power har utviklet en effektiv løsning for omdanning av naturgass og biogass til hydrogen, såkalt blått hydrogen. Det første fullskalaanlegget bygges nå i CCB Energy Park på Kollnes utenfor Bergen. Produksjonen av rent hydrogen vil starte i 2022 og kommersiell skalert produksjon for maritim og landbasert transport i 2024. ZEG Power ble startet i 2008 og har i dag ca 20 ansatte. Selskapet er en spinn-off fra IFE og basert på FoU-innsats i instituttet fra 2001.

Juryens begrunnelse:

Forskningsrådets innovasjonspris for 2021 tildeles NTNUs koronatest ved forskerne Magnar Bjørås og Sulalit Bandyopadhyay. Juryen vil fremholde betydningen fagmiljøene og ledelsen ved NTNU og St.Olavs hospital har hatt ved å legge til rette for innovasjonsgjennombruddet.

Vinneren er et fremragende eksempel på hvordan langsiktig grunnforskning og tverrfaglig samarbeid raskt kan gi en innovasjon av stor betydning for befolkningen, helsetjenesten og samfunnet. Innovasjonen har det siste halvannet året vært et sentralt verktøy i arbeidet med å ta landet gjennom koronapandemien, og innovasjonen har nå også gitt et oppstartselskap med stort internasjonalt potensial innenfor diagnostikk.

På svært kort tid, i mars og april 2020, utviklet forskere ved NTNU en svært sensitiv koronatest. Forskerne er professor Magnar Bjørås (molekylær medisin) og førsteamanuensis Sulalit Bandyopadhyay (prosesskjemi og nanoteknologi) som ledet arbeidet. Testen ble tidlig tatt i bruk ved norske sykehus og er også brukt av helsetjenesten i andre land. De to forskningsgruppene hadde ikke tidligere samarbeidet og det var pandemien som brakte dem sammen.

Juryen vektlegger det tverrfaglige samarbeidet som var avgjørende for at de lyktes. Kompetansen innenfor grunnforskning og diagnostikk i forskningsteamet var viktig for gjennomføringen av det tverrfaglige samarbeidet som førte til at innovasjonen, koronadiagnostikken, kom på plass i løpet av svært kort tid.

Innovasjonen tas nå inn i et nytt selskap: Lybe Scientific AS. Innsats hos NTNU TTO og med støtte fra Forskningsrådet har sikret IP, valideringer for CE-merking og regulatorisk godkjenning samt vurdert bruk og markeder for konseptet også utover koronadiagnostikk.

Bjørås og Bandyopadhyay er begge sentrale i selskapet. Med et solid og verifisert forskningsbasert konsept og erfarne forretningsutviklere for diagnostikkprodukter på laget, er målet verdiskaping gjennom norske arbeidsplasser og eksport. En innovasjon som allerede har vist sin enorme betydning for liv, helse og samfunnsøkonomien tas altså videre i et kommersielt løp.

Fakta om Forskningsrådets innovasjonspris 2021
Juryen har bestått av Hilde Tonne (juryleder), Eimund Nygaard, Kirsti Hjemdal, Pinar Heggernes, Jan Magnus Aronsen, Karianne Melleby og administrerende direktør i Forskningsrådet Mari Sundli Tveit.

Forskningsrådets innovasjonspris gis årlig til en virksomhet eller person som har utmerket seg med eksepsjonelt god utnyttelse av forskningsresultater og på den måten skapt forskningsbasert innovasjon.