Forskere har lenge visst at å gå ned i vekt bare er halve jobben. For mange er den vanskeligste delen å holde vekten av.
Mange voksne klarer å gå ned i vekt, for så sakte, men sikkert, å legge på seg igjen i løpet av månedene eller årene som følger. Denne ondssirkelen kan være både frustrerende og demotiverende. En ny studie fra University of Adelaide tyder nå på at intervallfaste kan tilby en enklere tilnærming for enkelte – fordi det krever mindre konstant oppmerksomhet rundt mat enn tradisjonell kaloritelling.
Fedme øker risikoen for type 2-diabetes, hjertesykdom, høyt blodtrykk, søvnapné, leddgikt og flere kreftformer. Legene anbefaler vanligvis å spise færre kalorier og bli mer fysisk aktiv. Selv om disse strategiene fungerer for mange, kan det å telle kalorier hver dag føles slitsomt og vanskelig å opprettholde over lengre tid.
Les: Nytt legemiddel viser lovende effekt mot Alzheimers sykdom
Fokus på når du spiser – ikke hvor mye
Intervallfaste har blitt stadig mer populært fordi det handler om når du spiser, heller enn å hele tiden regne ut hvor mye du spiser. Forskerne ønsket å finne ut om denne annerledes tilnærmingen ikke bare endrer kroppsvekt, men også hvordan folk opplever hverdagen, følelser, spisevaner og livskvalitet.
Forskerteamet rekrutterte over 200 voksne med fedme til en 18 måneder lang randomisert klinisk studie. Deltakerne ble tilfeldig plassert i én av tre grupper:
- Intervallfaste-gruppen: På tre ikke-sammenhengende dager i uken inntok de omtrent 30 prosent av sitt daglige energibehov mellom kl. 08.00 og 12.00, før de fastet i 20 timer. De øvrige dagene spiste de normalt.
- Kalorireduserende gruppe: De reduserte sitt daglige kaloriinntak til omtrent 70 prosent av normalen.
- Standardbehandling: De fortsatte med sitt vanlige kosthold, men fikk generelle råd om sunn mat.
Samme vekttap – helt forskjellig opplevelse
Etter seks måneder hadde både intervallfaste-gruppen og den kalorireduserende gruppen gått ned omtrent sju kilo i snitt. Standardbehandlingsgruppen hadde kun gått ned rundt to kilo.
Selv om vekttapet var likt, var opplevelsen markant forskjellig. Deltakerne som telte kalorier hver dag fortalte at de hele tiden måtte passe på hvor mye de spiste, unngå overspising og overvåke kaloriene. De som fastet intervallvis, rapporterte at de i mye mindre grad måtte overvåke seg selv kontinuerlig. De oppnådde samme vekttap uten å føle at de måtte tenke på mat hele dagen.
Forskerne fant også at begge dietgruppene rapporterte bedre humør og generell livskvalitet. Selv på fastedager følte deltakerne seg stort sett bedre – ikke verre. Funnene tyder på at intervallfaste kan virke gjennom andre psykologiske mekanismer enn tradisjonell slanking.
Personlig tilpassede råd kan bli fremtiden
Forskerne mener dette kan hjelpe leger med å tilpasse vekttapsråd til den enkelte. En som sliter med daglig kaloritelling, kan finne intervallfaste enklere å holde over tid, mens andre kanskje foretrekker et jevnt, kaloriredusert kosthold. Den beste planen er ofte den man kan fortsette med i årevis – ikke uker.
Studien ble publisert i tidsskriftet Clinical Nutrition. Dette var en randomisert klinisk studie med over 200 voksne med fedme, noe som gjør den mer pålitelig enn mange andre dietstudier. Forskerne sammenlignet to aktive vekttapsmetoder med standardbehandling over 18 måneder, noe som gjorde det mulig å undersøke både fysiske og psykologiske resultater.
Men studien har også sine begrensninger
Deltakerne visste hvilken diett de fulgte, og studien omfattet hovedsakelig voksne med fedme – så funnene gjelder ikke nødvendigvis for alle. Resultatene viser heller ikke at intervallfaste er bedre for vekttap enn kalorireduksjon.
Derimot tyder de på at det kan være enklere for noen å følge, fordi det reduserer behovet for konstant kaloritelling og selvkontroll. Flere langtidsstudier trengs for å finne ut hvem som har mest nytte av hver tilnærming.
Ruben Amorim om tiden hos Manchester United: «Det er vanskelig å forklare feilene»
