Mus som drakk kombucha viste færre tegn på angst og depresjon. Tarmbakteriene deres endret seg også – og det gir forskerne et viktig hint om hvordan den fermenterte drikken kan påvirke dialogen mellom tarm og hjerne.
Kombucha er te som er fermentert med bakterier og gjær. Nå har et forskerteam ved University of Minnesota undersøkt om dyrenes generelle kosthold påvirket det som skjedde etter at de hadde drukket kombucha.
Nytt håp for å reversere Alzheimers-skader
To dietter, to ulike resultater
Forskerne satte musene på to ulike dietter: én rik på fett og sukker, og én med lavere innhold av begge. Innenfor hver diett fikk noen mus kombucha tre ganger i uken i syv uker, mens andre fikk vann etter samme timeplan. Resultatene ble publisert i Food Bioscience.
Musene som fikk kombucha viste atferdsendringer – og dette skjedde under begge diettene. Studien avdekket også endringer i hvordan bakteriene levde i tarmene, og i noen av stoffene disse mikrobene produserer eller er med på å produsere.
Kostholdet spiller en nøkkelrolle
De tarmrelaterte endringene så imidlertid ikke like ut under de to diettene. Det er et viktig poeng: En drikk møter en tarm som allerede er formet av alt annet dyret spiser. Hva som endrer seg etter kombucha, kan derfor delvis avhenge av hvilke mikrober som finnes der fra før.
Tarmen og hjernen kan utveksle signaler gjennom nerver og stoffer som produseres i kroppen. At forskerne finner endringer på begge steder, gir dem noe konkret å undersøke videre – men eksperimentet viser ikke at endringene i bakteriene faktisk forårsaket atferdsendringene.
Ikke bevis for effekt hos mennesker
Dyreatferdstester kan hjelpe forskere med å identifisere mønstre under kontrollerte forhold. Men de kan ikke si om et menneske føler seg mindre engstelig eller deprimert etter å ha drukket kombucha. Studien testet ingen mennesker, og sammenlignet ikke drikken med noen behandling for psykiske lidelser.
Kombucha-produkter kan dessuten variere stort i hvordan de lages. Selv om forskerne skulle finne en effekt hos mennesker, må videre forskning avgjøre om den avhenger av en bestemt drikk – eller av maten folk spiser sammen med den.
Neste steg
Funnene gir forskerne en metode for å studere fermenterte matvarer som en del av et bredere kosthold. Neste steg er å teste hvilke endringer i tarmen som påvirker atferd, og om noen av de samme endringene også skjer hos mennesker.
