Fem ting du ikke skal prøve å styre med viljen

0
418
Professor Jon Elster
Advertisement

Vilje er en bra ting, spesielt hvis du har tenkt til å lære noe eller fullføre en oppgave, men det er også en del ting som du ikke skal prøve å styre med viljen. – Mange blir slitne av å skulle vilje noe til å skje og så skjer det ikke. Det lureste da blir å akseptere at noen ting må komme naturlig. 

Det mest hårete eksemplet er prinsessens nye mann Sjamanen Durrek Verret påstår å kunne hjelpe mot kreft og reversere spinnretningen til atomer, bare ved å bruke viljen. – Det er selvsagt umulig.

Les: Hvordan påvirker sukker kroppen vår?

Samfunnsforsker Jon Elster skrev på 80-tallet en banebrytende handlingsteoretisk bok, «Sour Grapes», om tilstander man ikke kan nå ved å bruke viljen. Her er fem hverdagslige eksempler.

Les på F7: De aller fleste blir lurt av falske nyheter

1. Å sove
Det er ikke mulig å kommandere seg til å sove. – Søvnvansker er et stort problem. Helsenorge.no anslår at 10 til 15 prosent av befolkningen lider av søvnløshet til enhver tid, og de regner med at én tredjedel vil oppleve sporadiske søvnproblemer i løpet av livet.

Du har sikkert erfart at jo hardere du prøver å sove, jo mer våken blir du. Ifølge Elster er dette fordi søvn bare er en tilstand som kan oppnås som en bieffekt av andre handlinger, i dette tilfellet er det et resultat av tretthet og avslapning.

Løsningen i disse situasjonene er tilsynelatende enkel: Dersom man slutter å tenke på søvn, vil søvnen komme. Dette er derimot enklere sagt enn gjort. Å skulle slutte å tenke på noe som en viljeshandling, er en selvmotsigelse.

Med en gang man tenker at man ikke vil tenke på noe, så tenker man jo på det. Dermed er man tilbake ved start.

Les på F7City: Nytt matmekka i København

2. Å føle
En lignende problemstilling oppstår hvis man ønsker være glad, vil tro på noe eller prøver å nyte sosialt samvær.

Den amerikanske bloggeren Mark Manson har gitt fenomenet et navn: «the feedback loop from hell».

De fleste vil kjenne seg igjen: Man stresser, begynner å tenke at man ikke skal stresse, tenker at man ikke skal tenke på å ikke stresse, og stresser mer fordi man ikke klarer å slutte å tenke på at man skal slutte å tenke på å slutte å stresse.

Selv om det finnes indirekte strategier for å bli gladere, finne tro eller bli mer omgjengelig, er de direkte forsøkene alltid feilslått.

Derimot er de indirekte strategiene ofte ganske nærliggende. Hvis man er trist, kan man ikke muntre seg opp med å befale seg selv til å bli glad, men man kan se en oppmuntrende film. Eller for å ikke stresse, kan man løpe en tur.

Les på Sporten: Napoli-eier Aurelio de Laurentiis kaster seg inn i kampen om James Rodriguez

3. Å få begjær
Vanskeligere er det med begjær.

Helsenorge.no sier at den vanligste grunnen til ereksjonssvikt hos unge menn er nervøsitet og prestasjonsangst. Stress omkring sex virker også negativt på kvinners sexlyst.

Problemet er at det å ville ha lyst, ikke gir lyst. Det virker faktisk lystdrepende, ifølge Elster.

4. Å kommandere følelser
De tre tidligere eksemplene viser tilstander man ikke kan skape i seg selv. Men det finnes også tilstander man ikke kan skape hos andre.

Man kan kommandere noen til å marsjere, men ikke til å like det. Man kan for eksempel heller ikke få noen til å le ved kommandere dem: Le!

Eller bli beundret ved å si: Beundre meg!

Som Elster påpeker: Når intensjonen viser seg for den andre, virker ikke forsøket.

5. Å imponere
På samme måte er det nesten umulig å imponere på grunnlag av oppførsel som er designet for å imponere.

De mest iøynefallende eksemplene på hvor feilslått det er å prøve å imponere, finner man i den politiske verden. Finnes det noe som gir mindre respekt for en person, enn de massive statuene diktatorer bygger av seg selv? Eller de utrolig høye valgresultatene disse statslederne gir seg selv ved hvert valg?

Ofte vil dagligdagse forsøk på å fake og imponere fremstå like gjennomsiktige, de vises bare ikke til like mange.

 

 

Kilde: Mark Manson om «the feedback loop from hell»

Jon Elster, Sour Grapes, 2016 (1983).

Joachim Åsen Kvamme Journalist NRK